Annonse

Politisk Vimpelcom-hodepine

Er det sjefen i Vimpelcom, Jo Lunder, de fire Telenor-toppene som har sittet i Vimpelcoms styre, konsernsjef Jon Fredrik Baksaas i Telenor eller næringsminister Monica Mæland som står mest utsatt til når det gjelder anklagene om korrupsjon i Vimpelcom? Det blir nok takk og farvel til Jo Lunder dersom politiet i Nederland konkluderer med brudd på lovene som forbyr korrupsjon. Styremedlemmene kan redde seg dersom de kan dokumentere at det har bedt om rapporter og forsikringer om at alle innbetalinger er innenfor lovens rammer. Når Jon Fredrik Baksaas sier han stoler på forsikringen han har fått om at Vimpelcom er innenfor amerikansk korrupsjonslovgivning, tyder det på at han har fått informasjon som virker tillitsvekkende. Hvis dette viser seg å ikke være tilfredsstillende, er det den som har gitt feilaktig informasjon som blir gjort ansvarlig og må ta konsekvensene.

Hvis styret kan dokumentere at de har utført sitt kontrollansvar tilfredsstillende, vil styret gå fri. Styret kan da si at de er blitt regelrett lurt av administrasjonen eller at administrasjonen har unnlatt å gi dem informasjon de uttrykkelig har bedt om. For at styret skal kunne bli stilt til strafferettslig ansvar, må det påvises at de har sviktet det kontrollansvaret de er pålagt. Om styret har tillit hos de som har valgt dem, er en helt annen sak.

Telenor, som eier 43 prosent av Vimpelcom, har nulltoleranse for korrupsjon. Det gjelder ikke kun for Telenors heleide aktiviteter. Har Vimpelcom drevet med korrupsjon, har Telenor drevet med det. Det betyr at Jon Fredrik Baksaas må rydde opp hvis det blir tatt ut tiltale. Da skal han være temmelig sikker på at han har sin egen sak i orden. Ingen ting er verre enn å utpeke en syndebukk og så viser det seg at en selv har svin på skogen.

Jon Fredrik Baksaas' problem er at han i 2012 sa til daværende næringsminister Trond Giske at Vimpelcom ikke opptrer i strid med amerikansk i korrupsjonslovgivning og at måten Telenor og Telia Sonera hadde opptrådt på overfor Usbekistan ikke kunne sammenliknes. Telenor hadde ikke gitt bestikkelser til Takilant, som kontrolleres av Gulnara Karimova, datteren til Usbekistans diktator. Nå hevder etterforskere i Nederland og Sverige at Telenor og Telia Sonera har opptrådt på samme måte.

Jon Fredrik Baksaas vil ikke si noe mer om sitte eget kjennskap til pengeutbetalinger og hva han har visst til ulike tider. Vel, «vil ikke» er ikke det riktige uttrykket. Det bør stå «kan ikke» eller «er forhindret fra». Baksaas hevder at han som styremedlem er underlagt taushetsplikt. Styreleder i Telenor, Svein Aaser, godtar dette. I går mottok Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité et brev fra næringsminister Monica Mæland der hun legger seg på samme linje. Brevet kommer på bakgrunn av at komiteen har bedt om en redegjørelse for hva hun har visst og foretatt seg i sakens anledning.

Komiteen er ikke fornøyd. Det hadde hun vel ikke ventet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen lar seg ikke be to ganger hvis mulighetene for å kalle en statsråd inn på teppet byr seg. I en samtale med Klassekampen varsler komitémedlem Martin Kolberg en åpen høring.

– Politiet må ta sitt ansvar, men denne saken har også en politisk side. Telenor er et stort statlig selskap. Da må Stortinget få vite om de kan være involvert i noen form for korrupsjon, sier Kolberg.

Det er forståelig at Kolberg gjerne vil vite. Det vil Monica Mæland også. Problemet er at det de vil vite, er det ingen som kan gi svar på nå. Jon Fredrik Baksaas vil ikke si noe annet i en høring i Stortinget enn det han alt har sagt. Han vil sannsynligvis uttale seg enda mer kryptisk i full offentlighet enn i et møte med Monica Mæland. Hvis Stortinget innkaller til en høring nå, er det for å gjøre seg selv viktige. Monica Mæland har rett i at en nå må avvente politiets etterforskning.

Mæland skriver i sin redegjørelse at Telenor har behandlet saken på en grundig måte og at hun ikke vil foreta seg noe spesielt overfor selskapet. 

Så langt er alt bra, men i sin utredning beveger hun seg på tynn is. Hun peker på at Vimpelcom er underlagt amerikanske regler om lik deling av informasjon til alle aksjonærer. Derfor står ikke Jon Fredrik Baksaas fritt til å si alt han vet.

Dette er noe politikerne bør gripe fatt i. Den slags rammebetingelser bør en ikke akseptere for selskaper der staten er inne på eiersiden. Dette er ikke en sak for en høring. Det er en sak som bør utredes på bred basis og legges fram for Stortinget i form av en melding.

Annonse
Annonse