Aslak Bonde

Når Venstre sliter med å bli oppfattet som et parti for småbedriftene, er det ikke sikkert det er partiets skyld.

Arbeiderpartiet forbereder seg på å lage selvmål i 2021. Sett fra utsiden er det mystisk at Ap-leder Jonas Gahr Støre lar det skje. Men hvordan skal han stanse kampen om Trond Giske? Kanskje er det beste valget å gjøre minst mulig offentlig, skriver Aslak Bonde.

Oppvekstpolitikk er kanskje i ferd med å bli en ny valgkampsak. Debatter om heldagsskole, fleksibel skolestart og lekser engasjerer velgerne, og kan komme til å skille partiene fra hverandre. I hvert fall om det er noe ideologi igjen i politikken, skriver Aslak Bonde.

Alle regjeringspartiene har fått tydelige gjennomslag i Granavolden-erklæringen, men de er så sprikende at de delvis nuller ut hverandre. Det gjør også at det ikke er lett å si hvilke merkelapper som vil bli sittende best på regjeringen.

En regjeringsdannelse i seg selv skaper ingen enhet. Erna Solberg er forberedt på at hun må godta mer sololøp og fraksjonsvirksomhet i regjeringspartiene enn noen gang før. Kanskje er det en naturlig konsekvens av at den politiske kultur er i sterk endring.

I valgåret er det tid for å se på meningsmålinger igjen - de som sørger for at de interne konfliktene i Ap og i Sp ikke kommer til overflaten, og som gjør at regjeringsmotstanden i Fremskrittspartiet holdes i sjakk, skriver Aslak Bonde.

Stortinget bevilger mer penger enn noen gang til politi og sykehus, men det virker som om det aldri blir nok. Den mest nærliggende forklaringen er at pengene ikke brukes smart nok, men den ærligste er at velgernes krav til gode politi- og sykehustjenester aldri justeres ned, skriver Aslak Bonde.

Den beste strategi mot folkeforførere er at demokratiet leverer – at grunnlaget for politiker- og demokratiforakt blir minst mulig, skriver Aslak Bonde.

Mye må granskes etter fregatt-havariet. Kanskje kan det også oppstå en debatt om hvor lurt det er å konsentrere så mye forsvarskraft i få og rådyre superavanserte våpenplattformer, skriver Aslak Bonde.

Etter fredagens ekstraordinære KrF-landsmøte går politikken inn i en ny fase som kommer til å være mer gjenkjennelig. Det kan igjen bli oppmerksomhet om de politiske sakene, og dragkampene på Stortinget. Blant annet om statsbudsjettet, skriver Aslak Bonde.

Erna Solberg er så opptatt av å påvirke KrFs valg at hun fremstår som maktarrogant. Jonas Gahr Støre fremstilles i en ny bok som vinglete og ikke til å stole på når det virkelig gjelder. Dermed har både Hareides folk og Solberg-tilhengerne i KrF fått nye argumenter.

I land etter land vinner populistiske og polariserende ytterpartier makt og innflytelse, mens de tradisjonelle styringspartiene forsvinner eller endres. Eller? Populisme er ikke så lett å definere når man går inn i materien.

Om Knut Arild Hareide får med seg KrF over til Ap og Sp, har i realiteten verken Støre eller Vedum noen mulighet til å si nei til å bidra til regjeringsskifte, skriver Aslak Bonde.

Det er forskjell på byråkrater som jobber i departementene og de som jobber i kommunene. Det kan være noe av årsaken til striden i Oslo-skolen, skriver Aslak Bonde.