Dag Yngland

Landet Preussen er borte, men prøysserkongen Fredrik den store lever. 300 år etter sin fødsel feires igjen den store, lille monarken (han var bare 1,60 høy). Hans bevegede liv fortsetter å fasinere diktere, filosofer, politikere, byråkrater, gründere – og kanskje en og annen konge?

Svart økonomi, korrupsjon og gjeld er den mørke siden av det grenseløse EU-samarbeidet. Eurokrisen har for alvor satt søkelyset på vanstyret i euroland som Hellas og Italia. Men etter helgens toppmøte kan kampen om euroens fremtid kan også gi en holdningsendring i disse gjeldstyngede landene.  Hvis ikke prisen blir for høy. For EUs ledere handler det nå forandring eller kollaps. 

Euro-krisen går inn i sin grande finale. Spørsmålet er om finalen ender godt, nå som Silvio Berlusconi og Giorgios Papandreou er ute av dansen. Det er langt fra sikkert.  

Euro-krisen går inn i en avgjørende uke. I Hellas kjemper regjeringen for å unngå bli erklært betalingsudyktig i oktober. I Tyskland må kansler Angela Merkel denne uken lose euro-redningspakken gjennom parlamentet til økende motstand fra egen regjering. Den største faren kan likevel komme fra Italias uberegnelige statsminister Silvio Berlusconi, som feirer sin 75 årsdag mandag denne uken. Landet hans er det eneste som virkelig kan velte euro-samarbeidet. Eller ham selv.

Euroen går inn i sin skjebnemåned. I løpet av september må EU-landene bestemme seg for om de vil ha mer økonomisk integrering eller åpne for euroens oppløsning. Det eneste EUs ledere ikke kan er å stå stille. Forrige uke møttes en rekke tidligere Nobelprisvinnere i økonomi til seminar i Tyskland. Der manglet det ikke diskusjonstemaer.

I 2020 vil antall biler i verden passere 1 milliard. Økt velstand i land som Kina og India fører til økt handel og ytterligere press på klimaet. I 2050 vil tre ganger så mange av oss være på reisefot, mengden gods på veiene er nesten firedoblet og CO2-utslippet tredoblet, viser en fersk rapport fra OECDs transportforum.

Polsk arbeidskraft har vært gull verdt for Norge de siste årene. Men nå blir kampen om polakkene hardere. 1.mai åpnet Tyskland og Østerrike som siste EU-land grensene for fri arbeidsinnvandring fra EU-landene i Øst-Europa. Norske arbeidsgivere må i fremtiden vende blikket mot Sør-Europa, Nord-Afrika eller Asia for å sikre nok arbeidskraft.

Atomkatastrofen i Japan sender en bølge av strålefrykt over Europa. Tyskland stenger sju av sine eldste atomkraftverk og Sveits utsetter bygging av nye. Strømprisen stiger på europeiske strømbørser og etterspørselen etter fornybar energi øker. For norsk vann-, vind- og gasskraft kan den politiske holdningsendringen bli en gyllen mulighet.

Den voksende tilgangen til data- og hjernekraft gjør nyhetsbildet enda vanskeligere å styre for dem som tar beslutninger. Maktmennesker i politikk og næringsliv må forholde seg til stadig nye undersøkende nettverk – der «nettsvermer» av uavhengige eksperter graver frem nyheter eller korrigerer vedtatte sannheter i rekordfart. 

Tre sentrale regjeringsmedlemmer har de siste ukene reist rundt i Europa for å sikre norsk innflytelse i den globale opprydningen etter finanskrisen. Mindre makt til G20 og «kursing» i norsk krisehåndtering er budskapet fra Stoltenberg, Støre og Johnsen til europeerne.  Men nordmennene sliter med å få fullt gehør i det store utland.