Annonse

Råvarer gir grønn hodepine

I dag er bærekraft en av fire hjørnesteiner i IKEAs globale strategi, hvor det da også er definert konkrete målsetninger for miljøarbeidet frem til og med 2015 (se tekstboks). Men slik har det ikke alltid vært. 

– IKEA har hatt fokus på miljø- og samfunnsansvar som en del av virksomheten siden slutten av 80-tallet, men det var først for tre år siden at bærekraft ble inkludert som en av hjørnesteinene for hele IKEAs virksomhet. Jeg tror bærekraft må integreres i de sentrale strategiene i den enkelte virksomhet.  Det må ikke være som et tillegg til «core business».  Endringer tar tid. Man må tenke langsiktig, ta steg for steg og jobbe med egen verdikjede for å kartlegge utfordringene, sier Nina Schefte, ansvarlig for bærekraft i IKEA i Norge. 

Mandag Morgen har gjennomgått hvordan IKEA jobber med bærekraft i en global virkelighet med virksomheter og innkjøp over stor deler av verden, hvor rammevilkårene er veldig variable. Noen av de mest interessante observasjonene er:

  • Geografi skiller: Selv om man når flere av målene i bærekraftstrategien er det også en del som ikke blir nådd, men er noe å strekke seg etter. En av hovedutfordringene er at forutsetningene varierer i ulike land og ulike markeder.
  • Fra abstrakt til konkret: Det er utfordrende å sette kvantifiserbare og realistiske mål på alle områder, selv om man etter hvert ønsker det.  Derfor varierer målformuleringene ganske mye.
  • Krevende råvarer: Tilgangen på bærekraftige råvarer, særlig bomull og trevirke, er den største ufordringen. Halvparten av IKEAs CO2-utslipp stammer herfra (se Figur 1)
  • Detaljene avgjør: Arbeid med bærekraft hører ikke bare hjemme i styrerommet. Man må helt ned på detaljnivå for å få resultater.  

Nina Schefte i IKEA legger ikke skjul på at det er en utfordrende jobb å nå de ambisiøse målene, som er satt for 2015.

– Forutsetningene for å nå målene er også svært ulike i ulike land og ulike markeder. For eksempel er det vanskelig å nå målet om at IKEA ikke skal levere noe avfall fra egen virksomhet til deponi innen utgangen av 2015. I enkelte land er deponering fremdeles en vanlig form for avfallshåndtering. Tilgangen på fornybar energi er også svært begrenset i enkelte land, så målet om kun å bruke fornybar energi i egne bygg er en utfordring. I Norge er vi derimot nesten allerede i mål på begge disse områdene, sier hun.

Når det gjelder målene er det tydelig at IKEA ikke har kommet like langt på alle områder. Noen målsetninger er svært konkrete og målbare mens andre bærer mer preg av å være ambisjoner. 

– Noen av områdene har vi jobbet lenge med og kjenner derfor bedre til hva som må gjøres for å oppnå resultater. Det gjør det også enklere å sette kvantifiserbare og realistiske mål. På andre områder har vi ikke like lang erfaring, og det gjør det mer krevende å sette tallfestede mål. Det betyr ikke at de områdene som ikke har tallfestede mål er mindre viktig, men det er områder hvor vi trenger å jobbe mer før vi kan sette konkrete mål på hvor vi ønsker å være, sier Schefte, som legger til at selskapet allerede jobber med å definere nye mål for 2020. den såkalte ”IKEAs Sustainability Direction 2020”.

– Den vil vise veien videre for IKEAs arbeid med bærekraft. Vi vil fortsette å jobbe med mange av de samme områdene som vi allerede jobber med i dag, sier hun. 

Et fokusområde som IKEA definitivt vil dra med seg inn mot 2020, og antagelig ennå lenger frem, er arbeidet med råvarer og råvareleverandører.

– Det er uttaket av råmaterialer til produksjon av IKEAs produkter som er den del av verdikjeden som belaster klima mest, og det er kanskje der vi har størst utfordringer. IKEA er blant de største globale innkjøperne av både trevirke og bomull, så vi har et stort ansvar for å sikre at det produseres på en mest mulig bærekraftig måte. Dette er derfor tema som vi har jobbet med i mange år. IKEA ble i 1993 et av de første medlemmene i Forest Stewardship Council, og vi stiller krav om sporbarhet på alt trevirke som brukes i produktene. Vi har også vært med fra starten i Better Cotton Initiative for å sikre mer bærekraftig bomullsproduksjon. Det er viktig å samarbeide med andre aktører og interessenter for å oppnå gode løsninger på disse utfordringene, sier Schefte, som presiserer at dette arbeidet er av avgjørende viktighet. 

– Hvis vi ikke investerer i bærekraftig løsninger for fremtiden vil ikke IKEA kunne overleve. Vi er avhengig av å ha tilgang på materialer for å kunne produsere varer. I fremtiden ser vi at det i langt større grad må baseres på gjenbruk av materialer. 

Når det gjelder egne CO2-utslipp har IKEA gått så langt som til å investere i egen, bærekraftig strømproduksjon. 

– Nå er IKEA i den heldige situasjon å ha en god økonomi, og det gir oss muligheter. Blant annet investerer vi nå 2,4 milliarder i vindkraft. Det sees på som en god investering for fremtiden å kunne være selvforsynt med fornybar energi. Da vi bygde nytt varehus på Slependen for fem år siden, ble det etablert et eget geovarmeanlegg under parkeringen. Anlegget dekker 80 prosent av energibehovet vi har til oppvarming og kjøling på varehuset, sier hun. 

Men bærekraftsarbeidet skjer ikke bare i store internasjonale fora eller i styrerommet når nye mål for investeringer i forbindelse med miljøarbeidet skal vedtas. Den interne, daglige jobbingen er vel så viktig for måloppnåelsen.  Dette illustreres ikke minst av detaljnivået man må ned på i produktutvikling og - forbedring (se figur 2). 

– En annen ting som selvsagt er en utfordring i en så stor virksomhet som IKEA, med mer enn 130.000 ansatte, er å få bærekraft integrert i alle deler av virksomheten. Det at vi nå har bærekraft som en av fire globale hjørnesteiner gjør det enklere, men det er mange medarbeidere som skal ha kunnskap om hva det betyr for deres daglige arbeidsoppgaver, sier hun.

En stadig pågående debatt i miljøer som jobber med samfunnsansvar er hva slags motivasjon selskap som IKEA og andre egentlig har når de fokuserer på miljø og bærekraft. Se for eksempel Mandag Morgen nr. 12, 2012, som viser at Nordisk næringsliv er best i verden på samfunnsansvar, men ut fra omdømmehensyn og fordi den nordiske samfunnsmodellen tvinger dem til det. Nina Schefte utyper her hvorfor nettopp IKEA fokuserer så sterkt på bærekraft. 

– IKEAs visjon er er å skape en bedre hverdag for de mange menneskene. Det betyr ikke bare en bedre hverdag for våre kunder og ansatte, men også alle de som er involvert eller berørt av IKEAs verdikjede fra råvareuttak til produktene ender sitt liv. Vi mener at det som er bra for samfunnet er bra for IKEA. En bærekraftig utvikling er bra for samfunnet og da må IKEA også bidra med det vi kan for å oppnå dette. Gjennom vår virksomhet og våre produkter påvirker vi mange menneskers hverdag. Klarer vi å gjøre dette på en mer bærekraftig måte, vil det kunne komme mange til gode, sier hun.

Ser man på i hvilken grad kundene faktisk er opptatt av hva som skjer lenger bakover i IKEAS verdikjede, så varierer dette veldig mye fra land til land.

– Interessen for bærekraft varierer på ulike markeder. Tyskland er IKEAs største marked, og der har kundene lenge vært opptatt av bærekraft. Våre markedsanalyser viser at norske kunder dessverre er mindre opptatt av bærekraft enn det vi ser både i Danmark og Sverige, sier hun. 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

IKEA 2015

Bærekraft er en av fire hjørnesteiner i IKEAs strategi. Det betyr at alle strategier og forretningsplaner skal inneholde bærekraftsforbedringer og - investeringer. Til hjelp i prosessen har IKEA utviklet et målskjema med prioriteringer frem mot 2015: 

1. Tilby mer bærekraftige produkter

Ambisjonen er å ha evaluert alle produkter med tanke på bærekraft innen 2012.  Eksisterende produkter blir forbedret og nye designet med tanke på bærekraft. Mål for 2015:

90 prosent av alt salg skal kvalifisere for begrepet «mer bærekraftig», i henhold til IKEA s egne kriterier.  

Alt materialer skal være fornybare, resirkulerbare eller resirkulert.

Produktene som bruker energi skal være 50 prosent mer energieffektive enn de var i 2008.

2. Ta en lederposisjon hva angår det å skape et lav-karbon samfunn

IKEA gjør store investeringer i fornybar energi. Selskapet har til nå 60 vindmøller og 40 solcelleanlegg, som til sammen produserer 152 GWh.  Mer enn halvparten av energien som behøves for å drive varehusene er nå fornybar. Mål for 2015:

Gjennom innovasjon, energieffektivitet og bruk av fornybar energi skal IKEA redusere sine CO2-utslipp signifikant. Det vil si reduksjoner i forhold til egen utslipp, leverandørers utslipp og kundenes transportutslipp på vei til og fra varehuset.

Bidra til å redusere samfunnets CO2-utslipp ved å tilby produkter, løsninger og kompetanse som setter kundene i stand til å redusere sine klimaspor og leve mer bærekraftig hjemme.

Aktivt delta i å utvikle verktøy som måler selskapets positive innvirkning på klimaet.

3. Gjøre søppel til ressurser

IKEA undersøker nye måter å gjøre søppel til nye ressurser på. Man ønsker å minimalisere mengden søppel fra egne produkter, som blir kastet på søppelplasser eller brent. Mål for 2015: 

Ikke noe søppel fra IKEAS egne operasjoner skal kastes på søppelplasser eller bli brent.

Kundene skal settes i stand til og oppmuntres til å gjenbruke eller resirkulere alle IKEA-produkter, ved slutten av produktets livsløp.

4. Redusere vannforbruket

IKEAs mest signifikante vannforbruk kommer fra dyrking av bomull. Selskapet støtter aktivt bomullsbøndenes anstrengelser for å innføre mer bærekraftige metoder. I målene for 2011 registrerte IKEA vannforbruket i produksjonen av produktene og begynte å jobbe med leverandørene for å få ned vannforbruket. Mål for 2015: 

Signifikant redusere vannforbruket i IKEAs egen drift og i leverandørkjeden

5. Ta sosialt ansvar

Andelen av leverandører som fullt ut følger IKEAs minimumskrav til miljø- og arbeidsforhold øker jevnt og trutt. 67 prosent av leverandørene er godkjent i henhold til selskapets krav og målet for 2012 er at alle skal gjøre dette. Mål for 2015:  

Ikea skal passere 700 på en indeks for sosialt ansvar som går til 1000 poeng. 

Prosjekter finansiert av IKEA-stfitelsen skal nå flere enn 100 millioner barn. 

Alle enheter innen IKEA skal ha en klar plan for å involvere seg i samfunnet rundt, basert på selskapets veldedighetsprogram.

Kilde: IKEA

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Sosialt arbeid er ikke bare penger

Bedrifter som virkelig ønsker å bidra til en bedre verden bør gi av sin spesialkompetanse. Det kan gi langt bedre effekt enn bare å donere penger til gode formål. 

Det er engelske Caroline Fiennes, blogger og direktør i rådgivningsselskapet Giving Evidence, som kommer med denne påstanden. Hun er bokaktuell i Storbritannia med tittelen: « It Ain‘t What You Give, It‘s The Way That You Give It: Making Charitable Donations That Get Results».

Fiennes hevder i bloggen at dersom bedrifter bidrar med det de er best på, vil de også oppnå de beste resultatene. Hun trekker frem at om du søker «selvmord» på Google i Storbritannia får du se et banner med en rød telefon pluss nummeret til en hjelpeorganisasjon på toppen av siden. 

- Det kostet trolig Google utrolig lite å sette opp dette. Likevel er det av stor verdi og trolig mye mer verdt enn om et tilsvarende beløp ble donert til veldedighet, skriver hun, og siterer Kurt Hoffman, direktør i et filantropisk institutt, som skal ha sagt at:

- Penger er den minst verdifulle eiendelen hva angår det å skape sosial endring. 

Fiennes mener at bedriftene i større grad nå selv ser at det er mer effektivt å bidra med sin kompetanse enn med penger for å skape endring. Mens man før fokuserte på beløpene som ble donert, er fokus nå flyttet mot hva man faktisk har oppnådd. Hun mener dette tydeliggjør forskjellene mellom det å bidra med penger og det å bruke sin kommersielle kompetanse i samfunnsnyttig arbeid. 

Hun trekker frem følgende eksempler, for å illustrere
poenget sitt: 

Varetransportselskapet TNT fikk frem hjelp etter tsunamien i Asia 48 timer raskere enn de ideelle organisasjonene.

Coca Cola i Afrika bruker sitt nettverk og sine lastebiler til å bekjempe aids og HIV.  Det gjør de ved å distribuere kondomer og informasjonsmateriell til avsidesliggende landsbyer, som mangler mye, men hvor du faktisk kan kjøpe Coca Cola.

Matvareselskapet Unilever laget et salt med høyt Jod-innhold, for salg i India. Mangel på Jod kan gi hjerneskade og 740 millioner mennesker er berørt av dette. Saltet ble senere lansert i Ghana hvor det ble en kommersiell suksess etter 18 måneder. 

Det asiatiske industrikonglomeratet Swire er opptatt av vannforbruk. Gjennom ulike kravordninger har Swire fått entreprenørselskap i mange land til å fokusere på lavt vannforbruk i forretningsbygg. 

Fiennes trekker også frem Ikea som nylig ga store beløp til et treårig FN-program for flyktninger på Afrikas Horn.  Hun understreker at arbeidet er viktig, men mener at det hadde vært mer effektivt om Ikea hadde brukt sine egne ressurser i arbeidet. 

– Bedrifter har unike kapabiliteter, som distribusjonsflåter, tilgang på store grupper via internett og offentlig tillit. Det er ofte litt rart å se at deres svar på miljømessige eller sosiale problemer er å gi kontanter. Mange purister vil nok stønne over dette. Inntektene til ideelle organisasjoner går ned og bedriftene har pengene de trenger. Men målet er ikke å finansiere veldedighet, det er å få jobben gjort.

Annonse
Annonse