Rødgrønn regnskogsuksess, men mye gjenstår

Publisert: 16. september 2012 kl 15.55
Oppdatert: 15. september 2012 kl 11.08

Mandag Morgen har gått regnskogprosjektet nærmere etter i sømmene - fem år etter at statsminister Jens Stoltenberg lanserte regjeringens klima- og skogprogram med brask og bram på klimatoppmøtet på Bali i 2007. Sammen med den såkalte «månelandingen» med fullskala CO2-rensing på Mongstad er regnskogsatsingen regjeringens store prestisjeprosjekt for å redde klimaet.  

Forsatt har ingen nordmann satt sine føtter på månen, men når det gjelder det å stoppe avskogingen internasjonalt er det mer konkrete resultater å vise til. 

– To ting: For det første, resultatene i Brasil. Reduksjonen i avskogingen i Brasil det siste året tilsvarer omlag Tysklands samlede utslipp. Det har Norge bidratt til. For det andre, den oppmerksomheten om regnskog som vi har bidratt til, særlig internasjonalt, sier miljøvernminister Bård Vegar Solhjell, på spørsmål om hva som er det viktigste de har oppnådd så langt.

Klimagassutslipp fra avskoging står bak 17 prosent av de globale utslippene. Solhjell her Norges store innsats:

– Det er verdien av regnskogen for oss mennesker. Verdien som karbonlager, men også det biologiske mangfoldet og skogen som hjem og livsgrunnlag for mange millioner mennesker. Regnskogen er verdens lunge, den er kolossalt viktig for oss, sier han.

Jens Stoltenberg lovet inntil tre milliarder kroner årlig til prosjektet i 2007. Dette skulle kunne gi «store, raske og kostnadseffektive reduksjoner i utslippene av klimagasser», sa han på Bali samme år. Nå strekker Noarbeidet seg over store deler av verden.  Listen over land man er inne i, direkte eller indirekte, er lang (se kart på neste side). Arbeidet er konsentrert langs fire akser:

• Forhandlinger under FNs klimakonvensjon

Saken fortsetter under annonsen

• Partnerskap med enkeltland

• Multilaterale programmer (FN og Verdensbanken)

• Støtte til det sivile samfunn

Og her er regjeringens egenmelding i forhold til hva man faktisk har fått til: 

På den store agendaen: Gjennomslag for at utslipp fra ødeleggelse av skoger i uland skal inn i internasjonale klimaforhandlinger og -avtaler.  På klimatoppmøtet i Cancun i 2010 ble man enige om at uland kan få betalt for reduserte klimagassutslipp fra avskoging.  I Durban i 2011 ble man enige om at en ny klimavtale skal fremforhandles innen 2015 og tre i kraft i 2020.  Kutt gjennom å stanse avskoging noe av det raskeste og mest kostnadseffektive man kan gjøre i stor skala.  En tredjedel av kuttene man må ta innen 2020 kan gjøres på denne måten. 

Hjelp til selvhjelp: Det er brukt store ressurser på en «støttearkitektur» for utviklingsland som vil jobbe med regnskogsproblematikk. Tiltakene strekker seg fra finansiell støtte til hjelp med overvåkning og tekniske forhold. Verdensbanken og FN er ryggraden i dette og rundt 40 land er med. Norge er størst og ledende på finansiering. 

Realt brassespark: I Brasil er avskogingen kraftig redusert allerede (se figur). Dette er trolig det største, menneskeskapte klimagasskuttet atmosfæren har opplevd. Norge er sentral og har lovet brasilianerne inntil en milliard dollar til dette arbeidet (se også tabell). 

Saken fortsetter under annonsen

Brennpunkt Jakarta: Norge legger ned mye arbeid i strukturer og systemer som kan stanse avskoging i Indonesia. Her er det fremgang. Neste skritt er reformer i skogforvaltning og arealbruk samt aktiviteter og utslippsreduksjoner i en pilotprovins. Tidligst i 2014 vil Norge betale Indonesia for utslippsreduksjoner på nasjonalt nivå.  Norge har satt av en milliard dollar til Indonesia.

Fokuset på Brasil og Indonesia skyldes det enkle faktum at klimagassutslipp fra ødelagt skog og torvmyr der utgjør femti prosent av globale utslipp fra avskoging. I tillegg har begge land vist politisk vilje til å snu utviklingen. 

– Det Brasil har oppnådd de siste årene er imponerende. Brasils uttalte mål er å redusere avskogingen med 80 prosent innen 2020, og de har allerede klart å redusere den med 67 prosent. Det er antakelig det største enkeltstående klimakutt som noe land har gjennomført. Brasil har vist at det med politisk vilje og ressurser er mulig å få ned avskogingen uten at det går utover matproduksjon og økonomisk vekst, sier Solhjell. 

For Indonesias del gjenstår fortsatt mye før man er på samme nivå som Brasil. 

– Indonesia ligger jo et stykke etter Brasil i løypa, men avskoging er høyt på presidentens agenda, og det er tatt radikale grep som å innføre et skogmoratorium. Den tidligere direktøren for det internasjonale skogforskningsinstituttet har uttalt at skogavtalen mellom Norge og Indonesia er den viktigste enkelthendelse i indonesisk skogpolitikk de siste 25 årene. Avtalen med Norge har også ført til langt større åpenhet i skogsektoren, sier Solhjell.

Brasil er altså klassens udiskutabelt beste elev og SV´s miljøstatsråd vedgår uten videre at det gjenstår mye på mange områder. 

– Ikke fordi vi har feilet, men fordi det er tidlig. Det er få år vi har jobbet med dette. Så det gjenstår å få resultater i mange land, det er åpenbart. Jeg er egentlig imponert over tempoet dette prosjektet har jobbet i, i forhold til hvor stor oppgaven er. Samtidig vet vi alle at det haster veldig med store tiltak som kan redusere klimagassutslippene. Så det er jo litt sånn i klimasaken at alt haster, sier han og utdyper hva han mener må bli fokuset fremover:

Saken fortsetter under annonsen

– Det første er å lage gode systemer for å bevare regnskog i land som Indonesia, afrikanske land som Kongo og Etiopia, og andre latinamerikanske land enn Brasil. Det andre er å få bredere enighet internasjonalt om en mekanisme for betaling for bevaring av regnskog. Der land med regnskog kan forvente betaling fra verdenssamfunnet dersom de klarer å stoppe avskogingen, gjennom at enkeltland og andre bidrar med penger til det, sier han.

Regjeringen er fornøyd med innsatsen så langt og regnskogprosjektet er da heller ikke et område hvor det har vært mange kritiske røster å høre.   

– Jeg syns det er lite å kritisere Regjeringen for, snarere tvert imot. De tok et dristig initiativ, fikk synlighet rundt det at rike land må komme inn med penger for å få prosessen i gang, og har fått denne saken godt inn i klimaforhandlingene. At ikke alt er i boks, og at det er svakheter med tempo i gjennomføring er som man skulle vente, men det skygger ikke for det fine i at initiativet ble tatt og at Norge har fulgt opp med en lederrolle, sier Eystein Jansen, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen, til Mandag Morgen.

Senteret har tung fagkompetanse og består av fire partnere: Havforskningsinstituttet (HI), Nansensenteret (NERSC), Universitetet i Bergen (UiB) og Uni Research. 

– Det ser ut til å være konkrete resultater i Brasil, og mulighet for snarlige resultater i andre land. REDD (se egen sak, red.anm.) er kommet inn i klimaforhandlingene og er et av de emnene hvor forhandlingene er kommet lengst, slik at en avtale er sannsynlig. Saken er viktig i klimasammenheng og i forhold til biologisk mangfold, sier Bjerknes-direktøren som også ser  utfordringer:  

– Den ene er å verifisere den faktiske bevaringen, og påvise at det blir økende biomasse i de områdene man går inn i. Videre må det verifiseres at dette får et så stort omfang at det gir varig binding av karbon i en skala som er klimatisk interessant. Langsiktig overvåkning og binding på lang sikt er vanskelig å få til og stilles overfor problemer med endrede politiske og økonomiske rammebetingelser. Regimet rundt dette må bli vanntett og man må lære av problemer som måtte oppstå. Den andre er å få flere land inn med forpliktende finansiering, noe som er vanskelig under finanskrisen, sier Jansen.

Han bekrefter at det å hindre avskoging er raskeste vei til klimakutt, men advarer mot å la dette bli en sovepute.

Saken fortsetter under annonsen

– Avskogning utgjør over 10 prosent av klimautslippene, og tiltak er uavhengig av teknologiutvikling. De kan settes i verk raskt såfremt det er finansiell og politisk vilje. Men dette er utilstrekkelig for å løse klimaproblemet. Det haster med en omlegging fra fossile brensler og overgang til fornybar energi. Det er det store problemet som må løses for å unngå de største klimaendringene. Det er ingen grunn til å bruke REDD som en sovepute og vente med utfasing av fossil energi, sier han. 

Regjeringen har to prestisjeprosjekt på klima: Månelanding og regnskog. Førstnevnte er utsatt, mens det er resultater på regnskog. Jansen tror på generelt grunnlag at det kan være lettere å få ting til ute enn hjemme. 

– På en måte er det nok det. Det virker som om politikerne nøler mer hjemme, sier han og trekker frem mange av forslagene fra det offentlig oppnevnte Lavutslippsutvalget som eksempel.

Fra regjeringskontorene er Bård Vegar Solhjell ganske diplomatisk i sin omtale av den utsatte månelandingen og regnskogprosjektet.

– Regnskogsatsingen er en suksess, det er jeg enig i. Men testsenteret på Mongstad er også det første ferdige etablerte testsenteret av sitt slag i Europa. Jeg leste nettopp en oppdatering om CO2-rensingsprosjekter i EU, og etter det jeg kan bedømme er det ingen som har kommet like langt som vi med testsenteret. Så ja, mange problemer, men jeg mener både Mongstad og regnskogsatsingen er viktige prosjekter for Norge.