Annonse

Ansvar og målstyring

Det kan se ut som om den såkalte målstyringen er i ferd med å komme i miskreditt. Det er for så vidt ikke noe nytt at det i offentlig sektor sukkes oppgitt over for mange mål, for mye byråkrati og rapportering. Kritikken fikk ny tyngde etter 22. juli-kommisjonens rapport. For 22. juli 2011 viste at for mye ikke fungerte til tross for mål og styring i bøttevis.

Det er grunn til å advare mot å kaste barnet ut med badevannet. Det er faktisk fornuftig å drive med målstyring. Noen snakker heller om resultatstyring. Kjært barn har som kjent mange navn. «Management by objectives» ble utviklet i næringslivet. Legendariske Peter Drucker sto helt sentralt. Poenget var at den overordnede skulle fokusere på det som skulle oppnås. De underordnede skulle ha frihet til å velge de tiltak de mente førte til målet. Eiere skulle ikke henge over skulderen på styret, styret ikke over skulderen til daglig leder og sjefen ikke over skulderen til de ansatte, med mindre det var helt nødvendig. Tanken var videre den at målene skulle virke motiverende og realistiske. Derfor ble de ofte knyttet til en form for belønning. Alternativet til målstyring er pålegg om hva som skal gjøres nedover i rekkene.

I næringslivet har en sjef langt større frihet til selv å bestemme hva som skal gjøres for å oppnå resultater enn ledere i det offentlige har. Stat og kommune er organisert etter en modell der målstyring langt på vei er et fremmedelement. Forvaltningen er et byråkrati. Et byråkrati styres ut fra lover, regler og retningslinjer som skal sikre likhet og etterprøvbarhet. Byråkratiet handler i henhold til instruks. Beslutninger som ikke følger av regler, skal fattes av politikere. Lederes oppgaver blir å få systemet til å fungere best mulig. I et byråkrati er det det som mer over en som har ansvaret.

Når det offentlige skal utføre en tjenesteproduksjon, stiger man ut av byråkratiets stramme rammer. Et sykehus eller politiet er ikke en byråkratiske institusjon på lik linje med et departement eller skatteetaten. Sykehus og politi leverer en tjeneste til borgerne som for tiden kalles kunder. Disse forsøker politikeren å styre med mest mulig detaljerte budsjetter, mål og planer. Disse institusjonene har de siste årene utviklet et stert voksende byråkrati som skal passe på måloppnåelse og rapportering.

Det øker på med antall mål for politiet år for år. For tiden er det 122 mål som politimestrene rundt om skal rapportere i forhold til. Dette er bare småtteri i forhold til det landets sykehus må rapportere.

Det lanseres stadig nye tiltaksplaner som fører til at mer rapportering og måling. Nå krever barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen at det skal utarbeides separate lønnsstatistikker for kvinner og menn og at det skal gis økt adgang til innsyn. Hvor mange stillinger som vil gå med til dette i offentlig sektor, er det ingen som vet. Men mer byråkrati blir det garantert.

Problemet er ikke at politikere gir mål eller stiller krav om resultater. Problemet er, som riksrevisor Jørgen Kosmo sier til Klassekampen, at det er for mange mål og at de ikke er klare.

Å gi en etat som politiet 122 mål å styre etter, fungerer ikke. Det er umulig å detaljstyre en etat på denne måten. Dessuten er det ikke tilstrekkelig med ressurser til at alle mål kan nås. Dette er en skjebne politiet deler med alle i offentlig sektor.

Alle vet på forhånd at ikke alle mål kan nås. Likevel skal det styres etter alle sammen. Det er blitt slik dels fordi politikerne tror at flere mål er bedre enn færre mål og fordi det er ved å lage mål de viser at de «gjør noe».

Saken er at for mange mål sprer ressursene og det rapporteres for å rapportere. Man må «finne på» ting for at man skal kunne rapportere om at noe er gjort.

Mål er uløselig knyttet til ansvar. Hvis ansvarsforholdene er uklare, får dette selvsagt konsekvensen for målstyringen. Ansvarsforholdene i offentlig sektor er for uklare. Når det gjelder Ahus ser vi hvor ille det faktisk er. Hvem hadde ansvaret for at målet om at Ahus kunne ta hånd om 160 000 nye pasienter fra Oslo 1. januar 2011 kunne gjennomføres på en ansvarlig måte? Regjeringen viser til Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst viser til sykehusstyret. Sykehusdirektør Huda Gunnlaugsdottir sier til VG og Aftenposten at det er eieren, Helse Sør-Øst som har ansvaret.

Når det er såpass med kaos knyttet til ansvar, vil en ikke få målstyring til å fungere som tiltenkt.

Annonse
Annonse