Annonse

Ansvarlige kutt

NHO har startet klagesangen over statsbudsjettet alt før det er lagt fram. John G. Bernander sier til Dagens Næringsliv i dag at det kun er i Polen næringslivsledere er mer misfornøyd med satsingen på vei og jernbane enn i Norge. Samferdselsminister Magnhild Kleppa ber næringslivslederne merke seg at regjeringen er i ferd med å oppruste vei og tog. Hun vil nok hevde at statsbudsjettet som legges fram i dag, viser det. Mens Bernander ventelig vil sende ut en pressemelding om at det bør brukes med penger på samferdsel. Ellers kan vi regne med at NHO vil mene at budsjettet langt fra er stramt nok og at skatter og avgifter tynger bedriftene mer enn godt er.

Når det gjelder tog og vei har nok NHO befolkningen med seg. Alle ønsker seg flere tog og bedre veier.  En regjering må imidlertid prioritere. Skal en bruke mer penger på vei og tog, blir det mindre til helse, omsorg og generell velferd.

NHO trenger ikke late som om denne motsetningen ikke eksisterer. Saken er at vi har så pass mye penger at vi unngår den voldsomme kampen mellom kapital og velferd som er i ferd  med å utspille seg i Europa.  Hellas er blitt et symbol for det. Her kuttes det nå så kraftig i velferd og offentlige utgifter at vekstevnen i økonomien drepes fullstendig.  Det er i ferd med å utvikle seg en sosial uro som gjør situasjonen enda verre. Hellas er inne i en vond spiral. Stadig færre tror en konkurs er til å unngå. Den medisinen Det internasjonale pengefondet, IMF, og EU foreskriver er i ferd med å ta livet av pasienten.

Bankkrise

Når situasjonen i Italia, Spania, Portugal og India også trekkes med i regnestykkene, mener IMF at faren for en bankkrise er stor. EU svarte i går med at det er rede til å gi garantier til bankene. De burde heller la banker nedskrive verdien av sine aksjer og at staten kjøper seg inn med betydelige eierandeler. Det gjorde den norske stat under bankkrisen på 80-tallet. Aksjonærer protesterte. Men det var det eneste riktige å gjøre. De som har lånt penger, må ta tap. Det er slik det kapitalistiske system må fungere.

Redningspakken til Hellas baserer seg  på at private banker og private kapitaleiere ikke skal ta et tap som er større enn 21 prosent. Glem det. De må ta tap på godt over 50 prosent.

Nå får vi inntrykk at det viktigste er å redde bankene og kapitaleierne for gigantiske tap. Derfor vil en heller ha kutt i velferd og offentlige utgifter. Hellas viser imidlertid at dersom en kutter for hardt, tar en knekken på den økonomiske bæreevnen i et land.

Det samme er i ferd med å skje i USA. Hvis republikanerne vinner fram med sine krav om ytterlige kutt i de offentlige utgifter, vil det amerikanske samfunn eksplodere i en sosial uro vi ikke har sett maken til. «Okkuper Wall Street»-bevegelsen er et varsel om hva som er på gang. De legger ikke skjul på at de vil gjøre opprør mot den politikken som føres. Wall Street er blitt et symbol på det de mener er galt. Og det gale er at antallet amerikanere som lever under fattigdomsgrensen aldri har vært høyrere. Og det skjer samtidig med at de rikeste blir stadig rikere.  Forbes oversikt viser at de 400 rikeste økte sin formue med 12 prosent i fjor.

Stadig større deler av befolkningen vil ikke akseptere en slik utvikling. Republikanerne hånd i hånd med kapitaleierne kommer til å bringe ulykke over seg selv om de ikke innser at de rikeste må betale mer skatt. Det er større utjevning som kan få fart vekst i økonomien igjen, ikke brutale kutt som fører til at folk reiser opprørsfanen.

Økonomiprofessor Karen-helene Ulltveit Moe synes ikke NHO har særlig mye å klage over.  De har nok ikke det. Men NHO  er en interesseorganisasjon. De skal tale bedriftenes og kapitaleierne sak. Bernanders jobb er å klage på statsbudsjettet og den økonomiske politikken som føres. Han må bare passe på at han ikke ender opp som agenter for en «kuttmedisin» som dreper og ikke fremmer vekstevne.

Annonse
Annonse