Annonse

Hemmelighold for åpenhet

Det gikk ikke mange timene etter det ble kjent at 22.juli kommisjonen ber om å få beskytte sine kilder bedre enn det offentlighetsloven legger opp til, før mediene, representert med Norsk Redaktørforening, vendte tommelen ned. Her handler det om prinsipper. Mediene er for mest mulig offentlighet om det som skjer i stat og kommune. Noe av det første Jens Stoltenberg sa eter 22.juli-angrepet var at vi skulle svare med «mer åpenhet og mer demokrati». Da skurrer det at 22.juli-kommisjonen ber om en egen lov for at de skal kunne holde en del av det de får vite unna offentligheten.

Det er imidlertid forskjell på å operere i prinsippenes verden og i praksis. Hvis alt en sier til 22. juli-kommisjonen skal kunne offentliggjøres, vil en del reservere seg. Vi vil få vite mer om det som faktisk skjedde og årsakene til det om noen får lov å forklare seg unndratt offentlighet. Slik er det bare.

Fakta på bordet

Derfor sendte 22. juli-kommisjonen i forrige uke et brev til departementet der de minner om at mandatet er å «få alle fakta på bordet, usminket og ærlig».

– For å være sikker på å nå dette målet er det viktig å legge til rette for at personer som ønsker å varsle om kritikkverdige forhold uten at dette blir kjent, kan slippe til, heter det i brevet.

Komiteens leder, Alexandra Bech Gjørv, minner også om at mange av virksomhetene som skal granskes er hierarkiske og at varslere kan frykte gjengjeldelse fra arbeidsgiver eller kolleger dersom det blir kjent at de har overgitt kritiske opplysninger som kan knyttes til 22.

Flere av de etterlatte og overlevende har sagt at de bare vil uttale seg til kommisjonen dersom brevene deres ikke gjøres offentlig kjent.

– Etter kommisjonens oppfatning vil det være støtende, og i strid med offentlige interesser dersom de pårørende og berørte i praksis blir avskåret fra å gi sitt syn, gjennom at kommisjonen ikke kan love diskresjon, skriver Gjørv i brevet til departementet.

Den nasjonale støttegruppa etter terrorangrepene støtter 22. juli-kommisjonens ønske om unntak fra offentlighetsreglene for å beskytte sine kilder.

– Våre medlemmer ønsker at kommisjonen får et best mulig handlingsrom og åpen tilgang på informasjon. Vi støtter deres ønske om innsynsvern fordi vi tror det vil gjøre det lettere å få relevante fakta på bordet, sier støttegruppas leder Trond Blattmann.

Kontakt med Stortinget

I går ettermiddag sa statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) ved Statsministerens kontor til NTB at regjeringen ikke ønsker en egen særlov som begrenser åpenheten om 22. juli-kommisjonens arbeid. De vurderte dette spørsmålet før kommisjonen ble nedsatt.

Men han legger til at regjeringen vil høre hva partiene på Stortinget har å si.

– Vi legger vekt på nær kontakt med Stortinget, det har vi hatt hele veien. Med mindre partiene har sterke ønsker om en slik lov, ønsker vi å holde oss til offentlighetslovens alminnelige bestemmelser, sier Schjøtt-Pedersen.

Dette er politikk på høyt plan. Hvis det skulle ende med at kommisjonen får unntak fra offentlighetsloven, kan i alle fall ikke Ap kritiseres for at de har gått inn for mindre åpenhet.

Frp har sagt de ikke ønsker noen særlov for kommisjonen. De mener Stortinget burde ha oppnevnt kommisjonen, ikke regjeringen. Dermed står de friere til å kritisere «hele opplegget» når kommisjonen en gang leverer sin rapport.

Det 22. juli-kommisjonen ber om, er å få lov til å operere som pressen gjør. For mediene er kildevernet fundamentalt. En person kan henvende seg til en journalist som kan garantere at ingen andre enn redaktøren får vite hvem en er. Redaktører og journalister går heller i fengsel framfor å røpe en kilde.

De som har informasjon om forhold knyttet til 22. juli, må altså komme til pressen i mulm og mørke og fortelle det de vet, hvis ingen skal få vite om det. Går de til 22. juli-kommisjonen, må de ta høyde for at det de sier blir offentlig kjent.

Det som kan komme til å skje, er at pressen klarer å spa fram opplysninger som 22. juli-kommisjonen ikke får fram. Det kan være dette kommisjonen frykter. De ber om rett til hemmelighold og kildebeskyttelse for at de skal ha samme mulighet som pressen for å få fram alle opplysninger og vurderinger.

Ut fra et granskningsperspektiv burde 22. juli-kommisjonen få de verktøy de trenger for å få gjort jobben sin. Ut fra et maktperspektiv er det forståelig at regjeringen, som har ansvar for de underliggende etater, ikke gir dem det. De som sitter med makten, har vanligvis ikke et ønske om at mer ufordelaktige opplysninger om dem selv enn høyst nødvendig, skal komme ut.

Opposisjonen på Stortinget har den samme interesse som 22. juli-kommisjonen. Det tilsier at de går inn for å gi kommisjonen de verktøy de ber om.

Opposisjonen med unntak av Frp har vært med på det opplegget regjeringen la opp til med 22. juli-kommisjonen. Hvis det viser seg at pressen klarer å spa fram saker som kommisjonen ikke får hull på, kan Frp finne på å hevde «hva var det vi sa» og foreslå at Stortinget skal sette ned en kommisjon for å vurdere nærmere forhold de mener kommisjonen ikke har kommet til bunns i.

Annonse
Annonse