Annonse

Kilevink til Høyre-skolen

I 2004 innførte kunnskapsminister Kristin Clemet nasjonale prøver i skolen. Det var et viktig element i det såkalte «kunnskapsløftet» som skulle bidra til at norske elever tilegnet seg økte kunnskaper særlig i basisfagene. Det var bred enighet om at Norge kom for dårlig ut i de europeiske Pisa-undersøkelsene. Så noe måtte gjøres. SV hadde null tro på et utvidet prøveregime. Men da de rødgrønne kom til makten i 2005, skrotet de ikke de nasjonale prøvene. De forsøkte å gjøre dem bedre og å dempe inntrykket av at de nasjonale prøvene var sentrale i skolepolitikken.

I Høyrestyrte Oslo la en opp til flere standardiserte prøver enn de nasjonale. I Dagsavisen i dag kritiserer skolebyråd Torger Ødegaard (H) regjeringen for at de har fulgt opp kunnskapsløftet halvhjertet. Han nevner innføring av såkalte «valgfag» som en avsporing – et tiltak som ikke har bidratt til å løfte de svakeste elevene.

- Elevene trenger mer mål- og resultatstyring, sier Ødegaard.

Finland scorer best på den europeiske kunnskapsmålingen Pisa. I Finland har de ikke noe nasjonalt system for å teste elevene.

- Vi tror det er motiverte lærere og ikke et testregime som er nøkkelen til god læring, sier viserektror Aili Pesonen til Vårt Land.

Vis tillit

Hanne Yliletho, som er informasjonssjef i det finske utdanningsdirektoratet, understreker at det er den enkelte skole og lærer som avgjør hvor mye prøver og tester det skal legge opp til. Myndigheten mener en nøkkel til suksess er å vise lærerne og skolen tillit til at de er i stand til å få elevene til å prestere best mulig. De tror rett og slett ikke på det kontrollregimet som brer seg over norsk skole og som det skal bli enda mer av om Høyre kommer til makten. Da skal også kommunene pålegges å inngå «resultatkontrakter» med alle rektorer. Hva som skal skje med dem som ikke når resultatmålet, har de ennå ikke sagt noe om. Det blir sikkert en pen bonus på dem som når målene sine.

Regjeringen kommer med en stortingsmelding om skolen til våren. Statssekretær Elisabeth Dahle (SV) sier vurderingsregimet skal opp til vurdering, men sier ingen ting er bestemy om de nasjonale prøvene. Avisen kan imidlertid fortelle at Steinerskolene i Norge opplever økt pågang fra foreldre som er lei testregime i den offentlige skolen.

I Steinerskolen er alt er bygget rundt dialogen mellom lærer og elev. Tester er ikke en del av det pedagogiske opplegget.

Det er en beskjeden kunnskapsframgang å spore i den norske skolen til tross for kunnskapsløftet. Høyre mener årsaken er at kunnskapsløftet er fulgt opp for dårlig opp. På en stor skolekonferanse i går, ga professorene Sten Erik Nordenbo og Vibe Aarskog ved Universitetet i Århus en helt annen forklaring. De mener politikerne sender stadig nye signaler til skolene som forvirrer.

– Myndighetene burde ha lagt større vekt å støtte til det som skjer i klasserommene, mener professor Nordenbo som hevder kunnskapsløftet har en økonomisk, ikke en pedagogisk begrunnelse.

Motiverte lærere

Politikerne bør lytte til rådene fra Finland og Danmark. De bør vise tilbakeholdenhet med sterk sentralstyring av skolene. Nøkkelen til bedre skole resultater er å gi større frihet og ansvar til lærerne. Motiverts lærere er helt avgjørende.

På område etter område tror politikerne det blir bedre med å pøse på med mer styring, måling, kontroll og tilsyn. Det er ikke slik at de som står utenfor skolen er de beste til å vite hva som gir mest kunnskap og resultater. Det er skolene som vet best. Det er ved å gi større frihet til rektorer og lærere at det kan skje vekst, nyskaping og framgang.

Skole er et viktig politikkområde. Det er fristende for politikere "å finne på» mye som de tror har god velgerappell. Men utfordringen er å holde fingrene fra fatet når det gjelder hvordan skole og lærer skal få elevene til å tilegne seg mer kunnskap.Lærerne vet hva som trengs.

Annonse
Annonse