Annonse

Krev bonus til ansatte

I DNB og Kongsberg Gruppen får alle ansatte bonus når ledelsen får det. Det blir også stadig mer vanlig i næringslivet at ansatte får en bonus når en oppnår meget gode resultater. Da det for noen uker siden ble kjent at DNB-sjef Rune Bjerke hadde fått flere millioner i bonus, gikk bølgene høyt i mediene. Det ble hevdet dette var usosialt i en tid hvor DNB skal nedbemann med tusen årsverk. Det som ikke ble trukket fram eller kritisert var at DNB samtidig som de nedbemanner deler ut over to hundre millioner kroner i bonuser til alle ansatte.

I Kongsberg Gruppen tenker de på samme måte.

– Hos oss i Kongsberg Gruppen har alle ansatte de siste årene fått ta del i overskuddet. Vi har flere forretningsområder og kontorer i om lag 25 land verden over, men dette er noe alle ansatte får ta del i. I år var det i anledning vårt 200-årsjubileum også en ekstra jubileumsbonus til alle ansatte i tillegg til den årlige utbetalingen, sier Johannes Dobson, kommunikasjonssjef i Kongsberg Gruppen til Ukeavisen Ledelse i dag.

I Hydro har de laget et opplegg der alle ansatte har bonus som en del av lønnspakken. Bonus gis da ut fra oppnådde resultater i den delen av bedriften en arbeider i.

– Det vil si at ansatte, på samme måte som konsernsjefen og konsernledelsen, ved starten av året definerer konkrete mål for året. Basert på grad av måloppnåelse får de inntil 1 månedslønn i bonus. Dette er samme system som konsernledelsen og konsernsjefen har med målsetting og vurdering av måloppnåelse, men potensialet for konsernsjefen er 50 prosent av årslønn, mens konsernledelsen for øvrig kan få 40 prosent av årslønn, sier informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland. Den samme ordningen finner man i Yara.

Den typen resultatbonuser de har i Hydro og Yara er annerledes enn overskuddsdelingen i DNB og Kongsberg Gruppen.

Skepsis i Høyre

Stortingsrepresentant Gunnar A. Gundersen fra Hedmark er skeptisk til et system der staten skal kreve at alle bedrifter med statlig eierskap skal ha en bonusordning som favner alle. Han mener dette er en sak for styrene. SV-leder Audun Lysbakken synes i utgangspunktet det er galt at toppledere skal få skyhøye bonuser og ønsker seg ikke et tilsvarende system for øvrig ansatte. Lysbakken vil ha en god grunnlønn framfor at en større del av lønna skal være usikker inntekt. 

Arbeiderpartiet og deres næringspolitiske talsperson Else-May Botten er mer positivt innstilt til å stille et slikt krav gjennom eierskapsmeldingen. Hun påpeker at partiet først og fremst ønsker seg færre bonusordninger i de store, statlige selskapene, men understreker følgende:

– Jeg mener likevel at dersom et selskap har bonusprogrammer for ledelsen, bør det være naturlig å vurdere om disse også skal omfatte de øvrige ansatte.

Også KrFs Line Henriette Hjemdal, som er partiets næringspolitiske talsperson, er åpen for tanken om å stille krav om overskuddsdeling.

– Derfor mener KrF at overskuddsdeling i statseide bedrifter er en interessant tanke så lenge det skjer som et tillegg til lønn, men at det av hensyn til mulige effekter på den norske lønnsmodellen bør utredes nærmere i samarbeid med partene i arbeidslivet, sier Hjemdal til Ukeavisen Ledelse.

Provisjon

Det normale er at provisjon er en del av selgeres lønn. Det fungerer greit de fleste steder fordi det er så enkelt å se sammenhengen mellom innsats og resultat. Alle former for bonusordninger er mindre treffsikre. Det minst treffsikre er det en driver mest med, bonus til ledere. Det er veldig vanskelig å fastslå hvordan en enkelt leders innsats påvirker et resultat i forhold til de ansattes innsats, utviklingen i markedet eller disposisjoner i andre avdelinger i en bedrift. Enda vanskeligere kan det være å utvikle bonussystemer som omfatter alle ansatte. Flere bedrifter som har forsøkt har gitt opp. De har funnet ut at det blir for stor uenighet om kriteriene er rettferdige. På denne måten kan bonussystemer som skulle skape motivasjon i praksis virke demotiverende.

Bedrifter bør ikke ha et system der det kun er fast lønn til alle ansatte hvis det deles ut store bonuser til ledelsen. Gjør selskapet det godt, er det ledelsen og de ansatte sammen som har oppnådd det gode resultatet. Når en oppnår gode resultater, bør derfor ledelsen dele ut noen tusener til ansatte. Det er en håndfast måte å si takk for innsatsen på.

Staten bør gå foran i en tenkning der bonusordninger omfatter alle ansatte. Stortinget bør ikke blande seg inn i hvordan det skal gjøres. Det holder å slå fast prinsippet om at bonusutbetalinger til ledelsen bør føre til bonusutbetaling til alle ansatte basert på et skjønn som styret suverent utøver. En slik solidarisk bonustenkning kan bidra til et godt klima og gode holdninger innad.

Annonse
Annonse