Olsen-sjokket om handlingsregelen

Publisert: 17. februar 2012 kl 09.46
Oppdatert: 11. november 2021 kl 11.22

Statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen stakk hodet ned i sanden umiddelbart etter at sentralbanksjef Øystein Olsen hadde avsluttet sin årstale. Olsen sa det som det er. Vi klarer ikke fire prosents avkastning på Oljefondet. Verden er ikke slik lenger. Hvis vi fortsatt skal bruke fire prosent av avkastningen, vil vi i løpet av en 20 årsperiode svekke fondet med nærmere 1000 milliarder. Olsen vil at vi skal bruke max tre prosent av avkastningen. Det betyr at neste års budsjett må reduseres med 35 milliarder.

Ingen politikere sier de er enige med Olsen. Å ende på parti med Olsen, kan bety politisk selvmord. Noen sier det han sier er «verd å lytte til», men det er tross alt Høyre og Ap som bestemmer. Og her er konklusjonen klar: De vil ikke høre på Olsen.

Erna Solberg forsøker å få det hele til å handle om hvordan vi bruker oljemilliardene. Hun vil bruke de på en annen måte enn Ap. Hva det betyr i praksis, er ikke godt å si.

Johnsen skyter

Sigbjørn Johnsen har framstått som klarheten selv denne uken. Han skyter resolutt ned alle tanker som ikke er kvernet igjennom hans eget departement. Han vil ha handlingsregelen som den er. Han vil ikke røre formuesskatten slik OECD tar til orde for. Han vil heller ikke beskatte boligeierne hardere. Det anbefaler også OECD.

Sigbjørn Johnsen og Jens Stoltenberg legger opp til at vi nå skal begynne å spise av oljefondet som var tiltenkt framtidige generasjoner og bygge ned konkurranseutsatt industri. Selvsagt sier ikke Johnsen og Stoltenberg at vi skal det. Det er Øystein Olsen som hardnakket påstår at det blir resultatet dersom vi beholder dagens handlingsregel.

Uenigheten mellom finansministeren og sentralbanksjefen er ikke så stor som en kan få inntrykk av. Vi bruker ikke fire prosent av fondet for tiden. Økonomene i Finansdepartementet har for lengst funnet ut at norsk økonomi ikke tåler det. Hadde vi virkelig bukt fire prosent av avkastning i fjor, ville det Olsen advarer mot, blitt virkelighet. Statistisk Sentralbyrå regner ikke med at vi vil bruke mer enn i overkant av to prosent av oljefondet de nærmeste årene.

Handlingsregelen har vært en god rettesnor. Nå er den det ikke lenger. Skal den ha den mening den opprinnelig hadde, må den settes til ned til tre prosent. Det er et resultat av den reduserte avkastningen på fondet. Det er Olsens poeng.

Men Oljefondets far, Jens Stoltenberg, vil gjerne ha regelen som den er. Problemet er at vi ikke lenger kan styre etter den. Det gjør heller ikke regjeringen.

Vi bør konsentrer debatten om hva vi bruker oljepengene til. Med Ketil Solvik Olsen ved Frps finanspolitiske ror, er det ingen grunn til at ikke Frp skal være med i debatten. I praksis vil det ikke være et hav av forskjell mellom det Frp vil våge seg på og det Høyre vil gå for.

Større enighet

Det er større enighet om den totale oljepengebruken enn det debatten kan gi inntrykk av. Når avkastningen på oljefondet er så pass dårlig som den er, må det være lov, som Frp gjør, å stille spørsmål om noen flere milliarder kan brukes til investeringer som faktisk kan gi avkastning, uten at det skaper et utålelig press i økonomien.

Carl I. Hagen tok i valgkampen til orde for å «fly inn» utenlands arbeidskraft for å få fatt på veibyggingen. Forslaget var ikke godt nok gjennomtenkt. Eller hva med å leie inn greske veiarbeidere med gedigne matpakker (slik at de ikke skaper for stekt press i økonomienJ). Hellas ville blitt overlykkelige om vi på denne måten kunne bidratt til å redusere arbeidsledigheten og øke kjøpekraften i landet.

Det er prisverdig at noen tenker utradisjonelle tanker som sprenger systemene. Det burde være mulig å tenke innovasjon også når det gjelder økonomisk politikk og forvaltning.

Sentralbanksjefen snakke om at oljefondet vil flytte en del av investeringsporteføljen fra usikre Europa til det mer spennende Asia. Javel. Men når avkastningen nå er så lav, kan tiden være inne for politikerne å interessere seg mer for hvordan fondet forvaltes. Dette bør det legges opp til en bred debatt om. Og Øystein Stray Spetalen bør være en av innlederne. Da blir de fart i debatten.