Annonse

Rettpsykiatrisk forvirring

Fire av landets mest erfarne rettspsykiatere er uenige om Anders Behring Breivik er strafferettslig tilregnelig. «Alle», og i særdeleshet Anders Behring Breivik, er mest fornøyd med den rapporten Terje Tørrissen og Agnar Aspaas la fram i går. Det er deres oppfatning som ble etablert i opinionen i fjor høst. De ekspertene som uttalte seg de første månedene etter 22. juli bygget opp under den forestilling at her hadde vi med en fullt tilregnelig massemorder å gjøre. Han hadde planlagt ugjerningen i årevis og var så tilregnelig som det var mulig å bli. Det var dette inntrykket som festet seg. Torgeir Huseby og Synne Sørheims rapport fra november i fjor der de konkluderte med at Breivik var paranoid schizofren og strafferettslig utilregnelig, kom som et sjokk. Nå har Tørrissen og Aspaas bragt oss tilbake der vi var.

«Knights templar»

Det springende punkt er om Breivik lider av vrangforestillinger eller ikke. Huseby og Sørheim er overbevist om at Breivik mente «Knights templar» eksisterte og han han hadde en militær rolle i organisasjonen. Tørrissen og Aspaas mener Breivik vet at Knights Templar er oppdiktet. Det Huseby og Sørheim kaller vrangforestillinger, mener de er ekstreme politiske oppfatninger.  De ser ingen tegn til psykose. De mener de har foran seg et menneske med som det gjerne kan settes en diagnose på, men det gjør ham ikke strafferettslig utilregnelig. Ingen slipper straff fordi man har en psykisk lidelse eller alvorlige personlighetsforstyrrelser. Hvis noen skal dømmes til behandling framfor straff, er det fordi en mener vedkommende er såpass syk at behandling har en hensikt eller at en ikke kan sone i et fengsel. Ved medikamenter kan en få hjelp til å komme seg ut av psykosen eller vrangforestillingene og se virkeligheten slik den faktisk er.

I tilfellet Brevik er altså ekspertene uenige. Det holder ikke å si at det ikke er uvanlig at fagfolk er uenige. I dette tilfellet får den faglige uenigheten dramatiske konsekvenser. Det er snakk om at landets verste massemorder skal dømmes til straff eller behandling. Rettspsykiaterne stilling er så sterk at det er i realitetene de som avgjør en straffesak. Dette ble tydelig da kravet om nye rettssakskyndige ble fremmet. Riksadvokat Tor Aksel Busch sa det ikke var nødvendig, for det ville uansett være skapt tvil, og denne tvilen ville komme tiltalte til gode. Denne tvilen er ikke ryddet av veien etter gårsdagens rapport.

Ingen jubel

Breiviks advokat, Geir Lippestad, jubler ikke akkurat over Tørrissen og Aspaas konklusjoner selv om de gir støtte til det syn han skal argumentere for i retten. Han konstaterer nøkternt at psykiaterne tolker både fakta og uttalelser forskjellig og peker på at Breiviks opptreden i rettene  vil bli avgjørende for om han vil bli regnet som tilregnelig eller ikke.  Det virker som om Lippestad selv er tvil. Men jobben hans er å tale Breiviks sak. For ham er det å bli dømt til behandling det verste som kan skje. Han vil være en politisk fange som satser på å få en posisjon fra fengselet i det høyreekstreme miljøet.

Flere politikere har i det siste tatt til orde for en debatt om psykiaterne plass i norsk rettsvesen. Det ligger an til at kriteriene for når noen skal regnes om utilregnelig, blir strammet inn.  Det er også grunn til å se nærmere på systemet med enten straff eller behandling. Det bør legges opp til at en kan dømmes til både straff og behandling.

Det er et viktig prinsipp i en rettsstat at syke mennesker ikke skal settes i fengsel. De skal behandles. Det betyr imidlertid ikke at en under alle omstendigheter skal frikjennes for straff selv om en var psykotisk i gjerningsøyeblikket. En psykose bør imidlertid få betydning for staffeutmålingen eller hvor lang tid en må sone av den dommen en har fått.

Når det gjelder Behring Breivik er det dagens system som gjelder. Her får retten si sitt. Det skal skje etter at de rettssakskyndige har forklart seg. Det er ingen grunn til å anta at Huseby og Sørheim vil stå fram som tvilere i retten. De vil ventelig hevde at samfunnet både rett og plikt til å behandle Anders Behring Breivik fordi de mener han kan komme seg ut av de vrangforestillingene som preger ham. De vil sannsynligvis hevde at  Breivik etter 22.juli anstrenger seg for å framstå så normal som mulig. Hvis han i retten avkrefter «Knight templars» eksistens, vil de se det som et uttrykk for hans normalitetsbestrebelser. Selv møtte de en Breivik de er overbevist om handlet som en offiser i «Knight templar». Da han ringte politiet fra Utøya med beskjed om at «kommandør Breivik» var villig til å overgi seg, var ikke det et uttrykk for stormannsgalskap, men for vrangforestillinger med rot vi den diagnosen de har gitt ham. Retten må til slutt avgjøre hvilke psykiatere de tror mest på – og tvilen skal komme tiltalte til gode. Breivik vil i så fall hevde at om noe skal komme ham til gode, så er det at han blir straffet og ikke dømt til behandling.

Annonse
Annonse