Annonse

Sanners kommunale filttøfler

Regjeringen elsker å snakke om behovet for å avbyråkratisere, forenkle og forbedre. Det er lettere sagt enn gjort. I løpet av de første 100 dagene Erna Solbergs flokk har styrt landet, har antallet regler registrert hos Norsk Lovdata økt med 100. De må virkelig få opp tempoet.

Det er statsråder fra Frp som er best på tempo så langt. De er forandringsoptimister og har ennå ikke stanget hodet i veggen. Den som ligger best an til å sette spor etter seg er Ketil Solvik Olsen i Samferdselsdepartementet. Her er det stor enighet om hva som bør og kan skje nå når en har kommet seg ut av de rødgrønnes styringsparadigme.

Høyres statsråder går mer varsomt fram. De kjenner fallgruvene og vet at saker kan låse seg dersom en kommer skeivt ut. Det bryr ikke Sylvi Listhaug i Landbruksdepartementet seg om. Hun kjører på og regner med at hun skal klare å flytte norsk landbrukspolitikk et godt stykke i riktig retning. Arbeidsminister Robert Eriksson beveger seg i likhet med Jan Tore Saner på filttøfler. Han ønsker ikke at det skal skjære seg med arbeidstakerorganisasjonene før det er nødvendig. 

Hovedansvaret for å organisere det offentlige Norge på en bedre måte ligger hos kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Han har gitt alle statsrådene beskjed om at de må gi sine underliggende etater færre mål i bytte mot tøffere krav om resultater. Han har bedt dem jage «tidstyver» både sent og tidlig og ikke legge hodet på puten en eneste kveld før de har funnet på noe lurt som kan gjøre offentlig sektor enklere og bedre slik at alle blir lykkeligere. 

Fylkeskommunen reddet

Sanner har ennå ikke kommet i gang med sitt store prosjekt: kommunereformen. Høyre vil legge ned fylkeskommunen og slå sammen kommuner over en lav sko. Det har vært snakk om at dagens 19 fylkeskommuner og 420 kommuner bør reduseres til om lag 130. For et par uker siden kom det en melding om at Høyre gir opp å overtale andre partier om å bli med på å legge ned fylkeskommunene. De skal aller nådigst få lov til å eksistere, men de skal ikke få noen nye oppgaver, og regjeringen vil drøfte hvordan de skal finansieres. De kan nok regne med økonomisk smalhans i årene framover. Det er kommunene det skal satses på.

147 småkommuner som er organisert i Lokalsamfunnsforeningen er i ferd med å kvesse våpnene. For vel en uke siden arrangerte de en samling på Gardermoen for å oppildne til kamp. Hit kom også statssekretær Jardar Jensen (H) for å gi siste nytt om hva regjeringen tenker. Hadde Liv Signe Navarsete vært til stede, ville hun tatt initiativ til trampeklapp. Regjeringen vil ikke bruke tvang. Dette skal være en «reform for de som vil». Pust ut, pust ut. Ingen skal få det vondt og vanskelig.

Jan Tore Sanner har satt ned et ekspertutvalg som skal komme med noe glupt innen 24. mars. Deretter skal ministeren tenke seg om enda mer. Når sola for alvor begynner å varme rundt om i kommunene, slipper han katta ut av sekken. Sanner ser nærmest for seg at kommunepolitikere får en åpenbaring når han gjør kjent hvilke oppgaver og ansvar kommunen skal få framover. De vil med ett innse at det er best for dem selv at de slår seg sammen og gjør slik staten så inderlig vil.

Han har ikke tenkt å la det hele være opp til kommunene. Ekspertutvalget han har nedsatt skal jobbe i hele år med å klargjøre kommunenes ansvar og oppgaver.

Det er mulig Sanner har tatt skrekken av alle problemene som fulgte i kjølvannet av Nav-reformen og fusjonen som førte til dannelsen av Oslo Universitetssykehus. Samhandlingsreformen ble også banket igjennom for raskt. Sanner vil ha prosess og forankring. Han vil for all del unngå å stelle i stand så mye bråk at Høyre får bank av velgerne i neste års kommunevalg. Sanner kvier seg som en hund for å få kommune-Norge på nakken. Derfor vil han ligge lavt og se hvor langt han kommer langs frivillighetslinjen.

Klar med kanonene

Arbeiderpartiet er enig med Høyre i at vi må få færre og større kommuner. Nestleder Helga Pedersen sa tidlig i januar at hun er rede til å tvinge kommuner. Men Ap-ordførere og Fagforbundet har alt skjøvet kanonene fram. De nekter å være med på kommunesammenslåinger som fører til at noen mister jobben. Fra faglig hold produseres det motforestillinger mot at alt blir så mye bedre om det blir større. Det pekes på at folk i de mange småkommunene er mer fornøyd med tjenestene de får enn i de store kommunene.

Sanner ivrer etter å samarbeide med Ap. Nå kan det virke som om Ap-ledelsen vil la Sanner kave og steke en tid i sitt eget «omstillingsfett» før de eventuelt tar til fornuften og får på plass en kommunereform.

Staten pøser på med stadig nye oppgaver og krav til kommuner som ikke har nok ressurser. Det har det ført til at det er blitt dannet 750 interkommunale selskaper som tar hånd om diverse samhandlingsoppgaver. Et slikt byråkratiserende mellomledd skaper uklarhet om hvem som har ansvar for hva. Sanner tenker riktig. Tiden er overmoden for å slå sammen kommuner, gi dem økt selvstyre og muskler til å gjøre jobben sin.

Da de rødgrønne kom til makten i 2005, var planen å gjøre fylkene om til regioner. Det kokte bort i kålen fordi de ikke kunne bli enige om hvilke oppgaver regionene skulle ha og hvor grensene skulle trekkes. Jan Tore Sanners «for de som har lyst å bli større»-reform kan lide samme skjebne om han ikke vil bruke pisk og ta det bråket som gjerne følger når noen må ledes dit de helst ikke vil. 

Annonse
Annonse