Annonse

«Smartjobber» til uføre

I dag mottar 8 av 10 full uførepensjon. Det akter arbeidsminister Hanne Bjurstrøm å gjøre noe med. Hun vil innføre en ordning med «smartjobber» øremerket dem som i dag mottar stønad.

– Ordningen skal sikre at vi får utnyttet arbeidskraften til flere av dem som i dag blir gående passive med full uførepermisjon, sier Bjurstrøm til Aftenposten.

En type «smartjobb» kan være å knuse tall i Statistisk sentralbyrå, bidra med ulike oppgaver i kommuneadministrasjonen, måke snø på skøytebanen eller lage mat til skoleelever. Poenget er at dette skal være deltidsjobber tilrettelagt for personer med redusert arbeidsevne. Og man vil selvsagt forsøke å utnytte den kompetansen den uføretrygdede har. Arbeidsgivere som vil ansette uføre i «smartjobber» kan søke det offentlige om såkalt «tidsubestemt lønnstilskudd». I Danmark gis det slike tilskudd til 50.000 stillinger.

Dette er et tiltak som kan virke. Det dårligste med forslaget er navnet. Det går ikke an å kalle det «smartjobber». Hvem er det som er smarte? Staten som sparer penger? Finn et mer nøytralt navn.

Det kan komme til å oppstå strid rundt dette initiativet. Spørsmålet er om disse smartjobbene skal være et tilbud til de som har lyst til å jobbe eller en plikt. Dette har igjen sammenheng med hva som skal til for å bli uføretrygdet. Skal det lages strengere kriterier i håp om at færre blir uføretrygde, hvor lange perioder skal uføretrygdingen gjelde for og skal man bare bli deltidsuføretrygdet?

Ordningen med «smartjobber» baserer seg på at mennesker ikke trenger å bli uføretrygdet på heltid. De fleste har en restarbeidsevne. Regjeringen er opptatt av at dette også gjelder de som er syke.

Det er gjort mye for å få ned sykefraværet. Fraværstallene som kom denne uken, kan tyde på at arbeidet har gitt resultater. Det er imidlertid uklart om de mange tiltak som settes i gang rundt omkring, har den forventede virkning på sikt. En del tyder på at det er når man har stor oppmerksomhet omkring sykefraværet både i mediene og på arbeidsplassen, at sykefraværet går ned. Det tiltaket som utvilsomt virket, var legene plikt til å vurdere gradert sykemelding og legge opp til større bruk av aktiv sykemelding. Da dette ble innført i 2004, gikk sykefraværet ned.

299.000 mennesker er i dag uførepensjonister. Det er så mange som 40 prosent av arbeidstakerne som blir uføretrygdet før de når alderspensjon. Antallet uføretrygdede har vokst sterkt de seinere årene. Regjeringen vil ventelig forsøke å motvirke denne tendensen ved senke beløpet for hvor mye uføre kan arbeide uten å få redusert pensjon. I dag kan en tjene 1 G- altså 75 000 kroner. LO og SV har vendt tommelen ned for å redusere fribeløpet. Dette stopper neppe Hanne Bjurstrøm. Før jul legger hun fram et lovforslag om en ny uførepensjon.

Nå skal altså legene på banene med å klarere folk for «smartjobber». Tanken er at når noen må uføretrygdes fra en jobb de har, skal de klareres for en tilrettelagt deltidsstilling i en eller annen prosent. Tanken er at «litt jobbing» er bedre enn kun passivitet. Dersom stat og kommune går foran og oppretter en rekke «smartjobber» kan denne nyordningen fungere. Næringslivet vil også kunne melde seg på dersom en får tilskudd og det er kompetent arbeidskraft som tilbys.

Annonse
Annonse