Torgersen på nytt

Publisert: 2. juni 2014 kl 09.54
Oppdatert: 2. juni 2014 kl 09.54

Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie i Borgarting lagmannsrett mener alt tyder på at Fredrik Fasting Torgersen er uskyldig dømt. Torgersen er 79 år gammel, har sonet sin dom, men har hele tiden hardnakket hevdet at han er uskyldig dømt.

Han ble funnet skyldig i å ha fulgt etter Rigmor hjem fra Østbanestasjonen i desember 1957, overfalt henne i trappeoppgangen til Skippergaten 6 B, dunket hodet hennes i trappen, kvalt og forsøkt å voldta den unge piken. Deretter skal ha han slept henne ned i kjelleren og dekket henne med et «juletre» for så å dra hjem for å skifte klær og hente fyrstikker. Da det seinere samme natt ble meldt om en ulmebrann der liket lå, ble Torgersen umiddelbart koblet til drapet.

VG skriver at Nils Erik Lie har utarbeidet en 136 sider lang analyse av saken som han nå har sendt til riksadvokaten og statsadvokaten. Han ber om at saken blir gjenopptatt. Lie konkluderer med at ingen av de tekniske bevisene holder og at vitneobservasjoner er motstridende.

Fredag skal Lie presentere sine funn på et debattmøte på Universitetet.

Torgersen har fått avslag på gjenopptagelse seks ganger. Sist skjedde seg så som seint som i 2010. 

– Gjennomgangen har ført til jeg er blitt sterkt urolig. På grunnlag av materialet som foreligger, kan jeg ikke forstå annet enn at domfellelsen i 1958 var gal. Samtidig stiller jeg meg uforstående til unnlatelsen av å gjenoppta saken i 2000/2001 og i hvert fall i 2006, ut fra det ytterligere materiale som forelå da, fastslår Lie i sin Torgersen -analyse.

Juks i system

I fjor høst lanserte Jan Tennebø boken «Torgersensaken – Juks satt i system». Han gjennomgår alle sider av saken, påviser at Torgersen ikke kan ha gjort det han er dømt for og beskriver hvordan «systemets ledere» gjør det de kan for å forhindre at saken blir tatt opp igjen. Tennebø hevdet det ble jukset med bevis da Torgersen ble dømt for 55 år siden og at alt for mange har hatt interesse av at jukset ikke ble kjent.

En rekke toneangivende personer har støttet Torgersen opp igjennom årene. Jussprofessor Ståle Eskeland og medisinprofessor Per Brandtzæg gikk tidligere i år ut med en oppfordring til pressen om å gå kritisk til verks i Torgersen-saken. De mener at journalister og redaktører som setter seg grundig inn i saken vil oppdage at dommen ikke holder mål. Boken fikk terningkast fem i VG. Ved lanseringen uttalte høyesterettsadvokat Cato Schiøtz at han «fryktet boken vil bli tiet i hjel». Schiøtz vet det er krefter i systemet som ikke ser seg tjent med at saken tas opp igjen.

Når en rekke hederlige og kompetente mennesker som ikke har noen bindinger til Torgersen konkluderer med at han ikke kan ha begått drapet han er dømt for, er dette et kraftig argument for å ta saken opp igjen. De som krever gjenopptagelse, gjør det fordi de er opptatt av hva som er sant og rett. Rettssikkerheten svekkes hvis en slik sak ikke tas opp igjen.

Vi vet at justismord skjer. Per Kristian Liland ble i 1970 dømt til 21 års fengsel, men ble frifunnet i 1994. Fritz Moen ble dømt for drap både i 1978 og 1981, mens han ble frifunnet i 2004 og 2006 etter at journalist Tore Sandberg hadde gravd opp ny informasjon.

Politikere skal ikke blande seg inn i domstolenes virksomhet, men de har plikt til å påse at landets dømmende myndighet fungerer som forutsatt. Det som taler for at Torgersen ikke har gjort det han er dømt for, er så pass overbevisende at det er grunn til å spørre om vi her står overfor et tilfelle der systemet beskytter seg selv. Medlemmer av justiskomiteen bør lede Lies vurdering av saken og si hva de mener. Det er ikke deres oppgave å dømme, men de bør si ifra om de mener at et justismord kan ha blitt begått. Da skal saken vurderes på nytt.