Annonse

Redere kan halvere CO2-utslipp gratis

Verdens skipsfart sto i 2007 for betydelige 3,3 prosent av klodens samlede CO2-utslipp. De oppsiktsvekkende tallene for hvordan man ganske enkelt kan kutte utslippene stammer fra to vitenskapelige artikler publisert ved Marintek og NTNU i Trondheim (se egen sak, figur og graf). Forskerne har sett på effekten på CO2-utslipp av to tiltak: Å redusere farten og å bygge større skip. Her er funnene:

  • Lavere fart: Lavere fart kan redusere CO2-utslippene med 28 prosent uten at det koster noe.  Det kan implementeres nå, fordi det ikke krever ny teknologi. 
  • Større skip: CO-utslippene kan reduseres med opp til 30 prosent ved å bygge større båter. Samtidig sparer man faktisk penger i form av reduserte kostnader.  Dette kan skje over en 25 år lang periode.

Ved å kombinere fartsreduksjoner og større skip kan man redusere CO2-utslippene med 50 prosent - uten at det koster noe.

For mange vil dette være overraskende høye tall, men forskerne føler de kan stå inne for resultatene.

– Tallene bygger på en grundig analyse av utslipp og kostnader som funksjon av hastighet og skipsstørrelse for hele verdensflåten. Vi har gjort en grundig analyse på operasjonsmønstre for hvert enkelt skipssegment, og vi har utviklet kostnads- og energi modeller slik at vi har kunnet beregne hva som kan oppnås ved å gå saktere og å bygge større skip, sier forsker Haakon Lindstad ved Marintek / NTNU. 

Lindstad har likevel liten tro på at verdens rederier nå umiddelbart vil slå halv maskin i maskintelegrafen og nykontrahere større skip over en lav sko.  

– Ideelt sett så burde jo økende fokus på klimaendringer og sunn fornuft vært nok. Men det som må til er nok en kombinasjon av reelle IMO krav om energieffektivisering og høyere pris på drivstoff, sier forsker Haakon Lindstad ved Marintek / NTNU. 

IMO er FN´s skipsfartsorganisasjon og står for International Maritime Organization. Her deltar også Norges Rederiforbund. Der kjenner de godt til arbeidet som er utført av Lindstad og hans kolleger. 

– Rederiforbundet anerkjenner rapportene fra Hakon Lindstad, vi tror på dem og tar dem på alvor. Vi anerkjenner også klimatrusselen og tar den på alvor, sier Tor Christian Sletner som er seksjonsleder i rederiforbundet.

Selv om man i Rederiforbundet langt på vei er enige med forskerne i deres konklusjoner angående fartens betydning for utslippene mener de at det er et stykke fra teori til praksis. 

– Vi tror ikke på en quick-fix. Fartsreduksjoner er en av flere løsninger. Det er en del tekniske begrensninger her og vi må huske at hver seilas kostnadsberegnes og planlegges individuelt, ut fra egne kriterier. I tillegg er mye av transporten bundet opp i lange kontrakter som løper mange år frem tid. Vi vil også trolig trenge flere skip for å kompensere for bortfallet av tonnasje dersom skipsfarten skal underlegges en fartsreduksjon, sier Sletner, som for å illustrere størrelsen på problemstillingen peker på at 90 prosent av all varetransport mellom kontinentene foregår med skip.

Når det gjelder det å bygge større skip for å få ned utslippene er Sletner og Rederiforbundet positive til dette.

– Dette er nok en konsekvens av de reguleringene som på vei til å bli innfaset og noe som moderne og innovative norske rederier må se nærmere på.  Mye tyder på skipene blir større, lengre og smalere, sier han og nevner at man gjennom IMO allerede har satt seg som mål å redusere utslippene fra skipsfarten i 2030 til ti prosent under 2008 nivå. 

– Dette er et svært ambisiøst mål. Gitt at verdenshandelen og transportbehovet i årene frem til 2030 øker like mye som i de seneste tiårene medfører dette en beregnet utslippsreduksjon av CO2 på mellom 50 og 60 prosent, sier Sletner.  

Ifølge Sletner støtter Rederiforbundet det arbeidet som skjer gjennom IMO for å få ned klimautslippene fra skipsfarten. 

– Vi har gitt vår tilslutning til de tekniske reguleringene som ble vedtatt av IMO i fjor, den såkalte «Energy Efficiency Design Index». Vi tror imidlertid ikke at dette er nok. Derfor ønsker vi i tillegg et markedsbasert system hvor det legges en avgift på bunkersolje, sier Sletner.

Rederiforbund ser for seg et internasjonalt fond etter modell av det norske NOx-fondet. Ideen bak dette fondet er at bedriftene som er med, betaler inn en avgift beregnet ut fra egne utslipp av CO2. Deretter kan de søke fondet om tilskudd til tiltak som reduserer utslippene. 

– Vi ønsker en flat avgift som gjelder overalt, understreker Sletner.

For Rederiforbundet er det et stort poeng at man ønsker like konkurransevilkår over hele verden - med den begrunnelse at skipsfarten er en konkurranseutsatt næring. Ut fra den samme tankegangen er det heller ikke aktuelt med noen ensidig eller umiddelbar reduksjon av farten på norskeide skip for å få ned CO2-utslippene. 

I miljøorganisasjonen Bellona jobber de særlig med miljøspørsmål knyttet til shipping. Der mottar de forskernes resultater med glede og en viss forbauselse.

– Beregningene de har gjort ser veldig spennende ut. Det ene tiltaket kan gjøres over natten og koster ikke noe. Dette er absolutt noe skipsfarten bør gjøre med en gang. De bør sette ned farten. Dette er et av de raskeste og billigste tiltakene vi har på kort sikt, sier Sigurd Enge, leder for Maritim avdeling i Bellona. 

Bellona har en visjon om at internasjonal shipping skal være klimanøytral innen 2050. 

– Vi har to angrepsvinkler for å få til dette. Vi ønsker for det første å redusere energibehovet for å komme fra a til b. Her er typisk tiltak fart og skipstørrelse, som de to forskerne jo omtaler. Andre tiltak er bunnstoff, propelldesign og smart ruteplanlegging hvor man utnytter havstrømmer, sier han.   

– For det andre ser vi at naturgass som drivstoff for skip gir store reduksjoner. Dette vil igjen bane veien for CO2-nøytral bio-gass på lengre sikt, sier Enge. 

Enge peker også på at det frem til 2050 vil utvikles nye skip tilsvarende i alle fall en og en halv skipsgenerasjons teknologiutvikling. I denne sammenhengen blir forskernes funn når det gjelder effekten av større og bedre skip særlig interessante, mener han. 

Både forsker Haakon Lindstad og Tor Christian Sletner i rederiforbundet har sans for Bellonas nullvisjon, men de tar sine forbehold om det er mulig å komme så langt innen 2050.

– Jeg tviler på at utslippene i 2050 kan bli null, men basert på egne beregninger mener jeg at det er realistisk å forbedre energieffektiviteten i shipping med mellom 80 og 85 prosent fra nå til 2050, sier Haakon Lindstad. 

– Norges rederiforbund har en miljøvisjon som sier «null skadelige utslipp til luft og sjø». Dette er en visjon vi vil jobbe mot. Samtidig må vi være realistiske, sier Sletner, som ikke vil binde rederiene til så radikalt mål.  

Annonse
Annonse