Annonse
Kulturminister Abid Raja.  Foto: Berit Roald / NTB
Leder
Leder

Nødvendige endringer i kulturstøtten

De rødgrønne var tidlig ute med kravet om at de som får koronastøtte, må gi avkall på å hente ut utbytte.  Det ble det ikke flertall for.

Ingen bransjer er rammet så hardt av koronakrisen som kultur- og reiselivsbransjen. Nå viser det seg at en rekke aktører i kulturbransjen har fått millioner i koronastøtte og samtidig tatt ut et betydelig utbytte.

Klassekampen har gravd fram en del tall: Over Norge AS, 4.6 millioner i støtte, 5,7 millioner i utbytte. For Eventyrlie AS er tallene 1,7 og 4,9 millioner, Stageway Talent AS 31,3 og 4,0, Timeout Agency & Concert AS 10 og 4, og 2Entertain Norge AS har fått en million i støtte og tatt ut 2,5 millioner i utbytte.

Ingen av disse selskapene har gjort noe galt eller operert i lovens gråsoner. De har enkelt og greit benyttet seg av de ordninger regjeringen har lagt opp til.

Flere kjente artister har også skaffet seg millioner i koronastøtte.

Kritiske røster fra bransjehold har hevet seg, men kulturminister Abid Raja har forklart bakgrunnen støtteordningene.

For vel en uke siden flesket Sylvi Listhaug til med påstander om at staten sløser med penger til kulturlivet. Da måtte Raja i flere omganger på banen for å forsvare kulturstøtten.

Et av Listhaugs poenger var at aktører i kulturbransjen får støtte knyttet til bortfall av inntekter, mens næringslivet for øvrig får støtte til dekning av faste inntekter om inntektsfallet har vært mer enn 30 prosent.

Lederen for Creo, Hans Ole Rian, sier til Klassekampen at mange selskaper som nå mottar krisestøtte fra Kulturrådet, heller bør omfattes av næringslivets ordninger.

– Den som driver virksomheter i kulturbransjen på helkommersiell basis, driver butikk på linje med andre næringer, sier Rian.

Det er ikke noen grunn til at helkommersielle aktører som driver butikk på linje med andre næringer skal få støtte fra staten. 

På dette punktet gir han altså Listhaug rett. Først og fremst gir han nok uttrykk for en utbredt oppfatning blant Creos medlemmer.

Her er det nok av de som strever med å holde hodet over vannet som følge av inntektsbortfall og støtte som på ingen måte kompensere for dette. Det skjer mens aktører i bransjen tar ut feite utbytter.

Koronasstøtten er det ikke så mye å gjøre med. Men det er god grunn til å vurdere hvem som skal få støtte når vi etter hvert kan legge koronakrisen bak oss.

Koronakrisen har økt behovet for støtte til kulturlivet i sin alminnelighet. Kulturlivet kan imidlertid ikke regne med økte offentlige bevilgninger. Derfor vil det handle om en omprioritering av de millionene staten stiller til disposisjon for kulturlivet.

Det er ikke noen grunn til at helkommersielle aktører som driver butikk på linje med andre næringer, skal få støtte fra staten. 

Hvorfor skal skattebetalerne støtte store festivaler med utenlandske eiere som er ute etter solid avkastning?

Skal over 100 000 kroner av skattebetalernes penger gå til forfattere som utgir en krimroman når de har flere millioner på konto?

Hvorfor skal skattebetalerne betale millioner til millionær og artist Kurt Nilsen for at han skal holde konserter?

Vi er kommet der at kulturstøtten også må revideres slik at det dras et skille mellom de som trenger støtte og de som klarer å leve av markedet.

Hvorfor skal kunstneren Bjarne Melgård som har millioner på konto, få 2,8 millioner i støtte fra staten over en tiårsperiode?

Svaret er at Kulturrådet vurderer kvalitet, ikke søkeres økonomiske stilling.

Dette er det enkelt å gjøre noe med, men det bryter med den kvalitetstradisjonen kulturen står i.

Det er mulig å bestemme seg for at det ikke gis kulturstøtte dersom det tas ut utbytte og at det ikke gis støtte til aktører som har mer enn en million i formue, for eksempel.

Dersom en mottar pressestøtte, kan en ikke ta ut utbytte. Slik har regelen vært i flere tiår. Det gir en todeling av bransjen, men det lever en godt med.

Kvaliteten er ikke dårligere i medier som mottar støtte enn i de som klarer seg selv. Tanken er den som lykkes i et marked og får store inntekter i form av lesere og annonsører, klarer seg uten skattebetalernes hjelp.

Vi er kommet der at kulturstøtten også må revideres slik at det dras et skille mellom de som trenger støtte og de som klarer å leve av markedet.

 

Annonse
Annonse