Annonse
RØDGRØNN UTFORDRING: Per i dag er det mye som tyder på at Jonas Gahr Støre blir statsminister etter valget i september. Tiden vil vise om uførestatistikken vil se penere ut når han får satt en rødgrønn politikk ut i livet. Bildet viser Støre og Solberg under partilederdebatten i Arendal på mandag denne uka. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Leder
Leder

Vil de rødgrønne klare å stanse uføreveksten?

Tallet på uføre har steget kraftig i Erna Solbergs tid som statsminister, fortalte Velferd.no tidligere denne uka. Antallet uføre har økt med 54.000 siden den borgerlige valgseieren i september 2013. Mer enn én av ti nordmenn i arbeidsfør alder mottar nå uføretrygd fra Nav.

Blant kvinner er uføreandelen enda høyere, på 12,5 prosent i mars i år. Det er et historisk høyt nivå, ifølge Nav.

Regjeringen har en rekke ganger de siste årene understreket betydningen av innsats for å hindre at unge faller utenfor. Det har ikke forhindret at antallet unge uføre er fordoblet siden Erna Solberg kom til makten.

Når du strammer inn et sted, tyter det ut et annet sted

ØKNINGEN I TALLET på uføre kan delvis forklares med at det har blitt færre på arbeidsavklaringspenger (AAP) etter at regjeringen strammet inn reglene for denne ordningen i 2018.

Det er et klassisk eksempel på teorien som kalles Wergelands pølse, oppkalt etter arbeidsmedisiner Ebba Wergeland: «Når du strammer inn et sted, tyter det ut et annet sted». Når du gjør det vanskeligere å få arbeidsavklaringspenger, får du flere på uføretrygd.

AAP-innstrammingene kan imidlertid ikke forklare hele økningen i uføretallet. Ser man på mottakere av AAP og uføretrygd under ett, har det vært en økning på 22.000 siden 2013. Det er derfor i beste fall klart misvisende når Erna Solberg på Dagsrevyen denne uka hevdet at det er «akkurat omtrent like mange på kombinasjonen av uføre og AAP i dag som det var i 2013».

Utsagnet om at det er «akkurat omtrent» like mange på AAP og uføretrygd i dag som for åtte år siden, kan ikke skjule at det faktisk har vært en økning og at de borgerlige partiene ikke har lyktes med å stanse uføreveksten.

Les også: Norge har fått 54.000 flere uføre i Ernas regjeringstid

DET ER IMIDLERTID et åpent spørsmål om en rødgrønn regjering vil lykkes bedre hvis den får sjansen etter valget i september.

Rødgrønne politikere Velferd.no har intervjuet, har ulike svar på hva som forklarer veksten i tallet på uføre. Senterpartiets Per Olav Lundteigen gir arbeidsinnvandringen mye av skylden:

«Årsaken til dette er at arbeidsmarkedet har blitt helt endret i løpet av de siste 25 år som følge av EØS-avtalen og ukontrollert arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden. Spesielt har dette gått negativt utover ungdom med svak tilknytning til arbeidslivet, ungdom som ønsker å gå inn i praktiske yrker og folk med bare delvis arbeidsevne.» påpeker han.

Tiltak for å skape flere jobber fører ikke nødvendigvis til at de som sliter med å komme i arbeid, får disse jobbene.

Lundteigen får langt på vei støtte fra seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret, som i et møte i Arendal onsdag snakket om utfordringene med å inkludere dem som står utenfor arbeidslivet.

Tiltak for å skape flere jobber fører ikke nødvendigvis til at de som sliter med å komme i arbeid, får disse jobbene, fordi de må konkurrere med store mengder utenlandsk arbeidskraft som deltar i det norske arbeidslivet, påpekte Markussen. Han konstaterte samtidig at «vi er bundet litt på hender og føtter».

Spørsmålet er hva de rødgrønne vil eller kan gjøre for å hindre at arbeidsinnvandrere utkonkurrerer nordmenn som sliter med å få innpass i arbeidslivet.

KONKURRANSEN ER I stor grad en konsekvens av EØS-avtalen og den økte arbeidsinnvandringen etter EU-utvidelsen i 2004. Da ble flere østeuropeiske land innlemmet i det felles europeiske arbeidsmarkedet som også Norge er en del av. Det førte blant annet til omfattende arbeidsinnvandring fra Polen.

Det er vanskelig å få øye på konkrete felles forslag fra de rødgrønne partiene for hvordan man skal oppfylle Lundteigens ønske om en kontrollert arbeidsinnvandring. Arbeiderpartiet står fast på sin støtte til EØS-avtalen, og selv Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er i ferd med å snakke seg bort fra Senterpartiets standpunkt om å melde Norge ut av EØS.Ingen skal kastes ut av AAP-ordningen før de er ferdig avklart.

Hvis konsekvensen bare er at mange får noen ekstra år på AAP før de blir uføre, er gevinsten liten. 

EN SAK DE rødgrønne er enige om, er at de vil reversere innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger. De vil ha bort makstiden på tre år som ble innført i 2018, og de vil fjerne karenstiden på et år for AAP-mottakere som har gått ut makstiden.

– Ingen skal kastes ut av AAP-ordningen før de er ferdig avklart, sier stortingsrepresentant Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet til Velferd.no.

Romsligere regler for å få arbeidsavklaringspenger kan utvilsomt slå positivt ut på uførestatistikken ved at det blir flere som får AAP i stedet for uføretrygd. Det kan også oppleves som en forbedring for AAP-mottakere som med dagens regler har vært nødt til å søke om sosialhjelp eller å bli forsørget av familien når de har mistet arbeidsavklaringspengene før de er ferdig avklart.

Hvis endringen bare betyr at folk blir gående år etter år på AAP, uten at det blir avklart om de kan komme tilbake i jobb, er imidlertid grunn til å stille spørsmål om hvor mye man har vunnet. Hvis konsekvensen bare er at mange får noen ekstra år på AAP før de blir uføre, er gevinsten liten. 

Flere år på arbeidsavklaringspenger kan bety flere runder hos et allerede hardt belastet Nav.

DET ER MANGE historier om AAP-mottakere som fortviler over at de stadig må gjennom nye runder med utprøving og tiltak hos Nav, selv om helsa er dårlig. Mange beskriver det som en seier når de endelig får innvilget uføretrygd. Flere år på arbeidsavklaringspenger kan bety flere runder hos et allerede hardt belastet Nav. Der skal overarbeidete veiledere forsøke å finne åpninger i et arbeidsliv der arbeidsgivere ikke akkurat står i kø for å ansette personer med nedsatt arbeidsevne eller andre utfordringer.

– Hvis politikere sier at de har en quick fix for å løse dette, så lyver de, sier stortingsrepresentant Erlend Wiborg til Velferd.no. Det har han rett i.

Per i dag er det mye som tyder på at Jonas Gahr Støre blir statsminister etter valget i september. Tiden vil vise om uførestatistikken vil se penere ut når han får satt en rødgrønn politikk ut i livet.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse