Annonse
– Jeg vil gi leseren et dypere innblikk i hva slags rolle ulven har spilt i norsk kulturhistorie og hva slags rolle den kan spille i dag, sier Endre Harvold Kvangraven. Foto: Hjelm Studio
Derfor bok
«Ulv i det norske kulturlandskapet»

– Holdninger til ulv bygger ofte på myter og fordommer

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Ulven er et av de mest fascinerende dyra i Norge, men også det mest kontroversielle. Den er jo hundens stamfar, det første dyret vi domestiserte, og vi mennesker gjenkjenner mye av oss selv i den, men likevel holder vi den bevisst på kritisk utrydningstrua nivå.

– Jeg ville finne ut mer om ulven og om hva som driver konfliktene rundt den. Greier vi å leve med ulv, greier vi å leve med det meste annet også.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– At holdninger til ulv ofte bygger på myter og fordommer, når det ikke er økonomiske interesser som ligger bak. Det ligger en enorm egoisme i at vi innbiller oss at vi kan bestemme om andre arter har livets rett eller ikke. Men likevel ser det ut til at de fleste opplever ulven som en berikelse.

– Et hovedpoeng er at ulven kan ha positive effekter i næringsnettet, at den er viktig som toppredator og nøkkelart.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Jeg har prøvd å sette norrøn mytologi i sammenheng med moderne økologi. I jernalderen kunne både ulv, villsvin, bjørn og fugler fungere som totemdyr, eller sjeledyr, for mennesker. Selv om dyr kunne oppleves som farlige, kunne folk også oppleve meningsfulle slektskap med dem. Dette er noe vi har mista og som jeg prøver å trekke fram i lyset igjen.

– Yggdrasil kan tolkes som et bilde på gammelskog, på intakte økosystemer. Dette er også en av de første bøkene som tar til orde for rewilding i norsk sammenheng.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– I noen av kapitlene prøver jeg å utforske ulvens livsverden, å forestille meg hvordan livet kan fortone seg for en ulv. Her kreves det tolkning, da vi er begrensa av vårt eget sanseapparat, som er veldig annerledes enn ulvens.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg vil gi leseren et dypere innblikk i hva slags rolle ulven har spilt i norsk kulturhistorie og hva slags rolle den kan spille i dag.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Undring over de økologiske prosessene i naturen og erkjennelse av ulvens egenverdi.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Jeg håper den blir oversatt til engelsk, sånn at utenlandske ulvekjennere får lest den.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese - og hvorfor?

– «The Overstory» av Richard Powers, fordi vi trenger en endring i tankegang.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– «Ulv i det norske kulturlandskapet» er inspirert av Barry Lopez og S. K. Robisch, som begge har skrevet banebrytende, tverrfaglige sakprosabøker om ulv i Nord-Amerika..

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– At folk faktisk greier å leve mer bærekraftig, at det først og fremst er vilje det står på.

Hvis du måtte velge?

Jo Nesbø – Karl Ove Knausgård

Espresso – Filterkaffe

Musikk – Podkast

Avis på papir – Avis på nett

Skavlan – Lindmo

Dagens Næringsliv – Klassekampen

Åsne Seierstad – Tor Bomann-Larsen

Lese bok – Høre bok

Sakprosa – Skjønnlitteratur

Film på kino – Film hjemme

Ved sjøen – På fjellet

 

Endre Harvold Kvangraven (39)

  • Yrke: Doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved UiS
  • Utdannelse: Master i filosofi fra SUM, UiO
  • Bosted: Stavanger
  • Aktuell med: «Ulv i det norske kulturlandskapet»
  • Forlag: Res Publica
  • Antall sider: 187
Annonse

Endre Harvold Kvangraven (39)

  • Yrke: Doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved UiS
  • Utdannelse: Master i filosofi fra SUM, UiO
  • Bosted: Stavanger
  • Aktuell med: «Ulv i det norske kulturlandskapet»
  • Forlag: Res Publica
  • Antall sider: 187
Annonse