Annonse
For sekundærboliger økes verdsettelsen fra 90 til 95 prosent, mens hytter og fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent.  Foto: Beate Oma Dahle / NTB  

Slik virker budsjettet på lommeboka:

Finansminister Jan Tore Sanner (H) la tirsdag fram Solberg-regjeringens siste budsjett. En rekke endringer i skatter og avgifter vil kunne påvirke folks lommebok.

Et sentralt grep er å øke skattlegging av de dyreste boligene som er verdt mer en 15 millioner kroner. Hvis dette er primærbolig, skal beregningsgrunnlaget dobles til 50 prosent av den delen av boligverdien som overstiger 15 millioner.

Norges Eiendomsmeglerforbund er skuffet over forslaget og mener det gjør veien kortere for å innføre gradvis høyere boligskatt. Sanner tror imidlertid dette vil være viktige endringer for å vri folks investeringer fra bolig til næring.

– Vi håper at økt verdsettelse av boliger kan bidra til at en større del av sparingen går til næringsvirksomhet, sier finansministeren.

Dyrere nummer to-bolig

For sekundærboliger økes verdsettelsen fra 90 til 95 prosent, mens hytter og fritidsboliger oppjusteres med 10 prosent.

Formuesverdien av sekundærboliger har økt fra 50 prosent da Solberg-regjeringen overtok i 2013 til 90 prosent i år, påpeker Eiendomsmeglerforbundet. Nå viser statistikk at andelen som eier flere boliger, er fallende.

– Denne utviklingen er kalkulert, men vi vil samtidig peke på at den norske modellen er avhengig av en relativt stor andel private utleieboliger i byene hvor studenter og arbeidstakere i større grad etterspør en midlertidig bolig. Dersom interessen for investering i sekundærbolig faller videre, kan vi paradoksalt nok komme i en situasjon hvor det samlede boligtilbudet svekkes og leder til press på både leiepriser og salgspriser, sier administrerende direktør Carl O. Geving.

Formuesskatten kutte igjen

Siden hun tiltrådte, har statsminister Erna Solberg kuttet formuesskatten med 10 milliarder kroner. Også denne gangen foreslår regjeringen kutt.

Verdsettelsen av arbeidende kapital, som eierskap til aksjer og driftsmidler, skal reduseres fra 55 til 50 prosent.

Samtidig foreslår regjeringen å øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,6 millioner kroner slik at de med lave formuer ikke skal betale formuesskatt.

Endringer for lommeboka

Statsbudsjettet inneholder en rekke forslag til skatte- og avgiftsendringer som mange vil merke i hverdagen:

  • Trinnskatten reduseres på inntekt opptil 670.000 kroner. Endringene gir en skattelettelse i inntekt på 2,5 milliarder kroner årlig.

  • Foreldrefradraget endres slik at de to øvre grensene erstattes av én øvre grense på 25.000 kroner.

  • Unge under 30 år kan få såkalt jobbskattefradrag på inntil 5.000 kroner.

  • Satsene i reisefradraget økes til en felles sats på 1,65 kroner per kilometer. Terskelen for å få fradrag senkes med 10.000 kroner for dem som bor i de minst sentrale kommunene.

  • Det kan bli endringer for dem som har opsjoner gjennom jobben i selskaper som er i oppstarts- eller vekstfasen. Skattlegging skjer først når aksjene realiseres, og da fullt ut som aksjeinntekt, ikke lønnsinntekt.

Lavere strømregning, dyrere å fly

  • Elavgiften kuttes med 1,5 øre. Lettelsen anslås til 300 kroner i året for en gjennomsnittshusholdning.

  • Flypassasjeravgiften gjeninnføres. Satsen er 80 kroner per passasjer for flygninger i Europa og 214 kroner per passasjer for andre flygninger.

  • CO₂-avgiften økes med nær 30 prosent, og det vil bety dyrere drivstoff. For bensinbiler økes avgiften med 41 øre, fra 1,37 til 1,78 kroner literen.

  • Økning i tobakksavgiften (rundt 6 prosent) og alkoholavgiften (mellom 1,2 og 1,4 prosent).

  • Ladbare hybridbiler får redusert særfordel, mens CO2-komponenten i engangsavgift for personbiler økes. Elbiler får omregistreringsavgift og full trafikkforsikringsavgift (tidligere kjent som årsavgiften).

  • Egenandel på frikort økes med 460 kroner til nesten 3.000 kroner.

Annonse
Annonse