SV og Sp positive til arbeid for global minstesats for selskapsskatt

Nylig foreslo USAs president Joe Biden en global minstesats for selskapsskatten på 15 prosent.

Et av målene skal være å stoppe inntektsflytting fra høyskatteland til lavskatteland, en praksis som er utbredt blant mange store globale selskaper.

I juli 2021 hadde 130 land sagt seg villig til å innføre dette, inkludert alle G20-landene og mange av medlemmene i OECD. Disse landene representerer 90 prosent av global produksjon (BNP).

Bakgrunnsarbeidet er utført av OECD og ble i en tid ledet av NAV-direktør Hans Christian Holte som da var Norges skattedirektør. Nå ligger det an til at arbeidet kan sluttføres allerede i oktober i år, og dersom det innføres, er det beregnet at globale selskaper vil måtte betale 150 milliarder dollar mer i skatt per år.

Irland, med en selskapsskatt på 12,5 prosent, har vært imot forslaget. I EU er det bare Bulgaria (10 prosent) og Ungarn (9 prosent) som har lavere skattesats enn irene. Men det finnes en rekke land og territorier som ligger under 15 prosent. I skatteparadiser som Jersey, Guernsey, Bahamas, Bermuda, Caymanøyene, Bahrain og De forente arabiske emirater er skattesatsen null.

– Vi er veldig entusiastiske til arbeidet, og jeg ser på det som et veldig stort skritt fremover i kampen mot skatteparadiser, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Men hun synes den foreslått satsen på 15 prosent er for lav.

– Ja, vi mener selskapsskatten bør ligge på nærmere 30 prosent. Internasjonalt er det nivået vi trenger for å løse globale problemer, sier hun.

Er det et realistisk mål når verden forsøker å enes om en felles minstesats?

– Vi må prøve, og så tar vi selvsagt utgangspunkt i det som er den reelle situasjonen i dag. Hovedpoenget er ikke satsen, men at man forsøker å få på plass et internasjonalt rammeverk for å bekjempe skattekonkurranse mellom landene og skatteparadis. Det er et viktig arbeid som trenger enda mer åpenhet, sier Kaski.

Hun vil at Norge skal være med å ta en lederrolle i det videre arbeidet. En av de store utfordringene blir å få med Irland og Nederland som i dag tiltrekker seg flere internasjonale selskapers hovedkontor med sine lave skattesatser.

– Irland og Nederland er skatteparadiser. Det at enkelte aktører, som disse landene, stritter imot har gjort arbeidet vanskelig i lengre tid nå. Jeg tror kostnaden av å stå utenfor et internasjonalt samarbeid vil bli stadig høyere. Samtidig trenger vi enda større grep videre, sier Kaski.

Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson i Senterpartiet, er også positiv.

− Senterpartiet støtter forslaget om en global minstesats for skatt. Dette er et viktig tiltak for å hindre skattekonkurranse mellom land i et kappløp mot bunnen der land setter ned skatten for å tiltrekke seg bedrifter. Det er imidlertid viktig at satsen blir høy nok, hvis ikke løser den ikke problemet, sier han.

Senterpartiet mener i utgangspunktet at selskapsskatten ikke bør reduseres fra dagens nivå.

– Vi må jevnlig vurdere det samlede skatte- og avgiftsnivået slik at vi både legger til rette for næringsliv og arbeidsplasser, samtidig som vi ivaretar inntektene til fellesskapet for å finansiere velferd og fellesoppgaver. Sp legger opp til at det samlede skatte- og avgiftsnivået bør være om lag som i dag, sier Gjelsvik.

Ifølge Sp er global minstesats ett av flere tiltak som er viktig for å demme opp for inntektsoverføring til lavskatteland, men at det også må komme andre tiltak som forsterker arbeidet mot skatteparadiser og skatteunndragelse.

– Det som er viktig er å sørge for at dette blir et reelt minstenivå, og at det ikke finnes mange unntak og uthuling av den satsen det er blitt enighet om, sier han.