Foto

Dreamstime. 

Regjeringen

Ber brukere klage til fylkesmannen

Publisert: 4. november 2016 kl 11.08
Oppdatert: 8. november 2021 kl 15.19

Brukerstyrt personlig assistent (BPA): – Veldig mange brukere er fornøyde med BPA-ordningen sin. At den nå er en lovpålagt rettighet er et langt skritt i retning av å gi disse brukerne selvstendige liv, framhever statssekretær Lisbeth Normann (H) i Helse- og omsorgsdepartementet. 

Men hun er klar over at ikke alle kommuner leverer godt nok på BPA.

Statssekretæren understreker at det er en lovpålagt plikt for kommunene å levere BPA til de som ønsker det og at kommunene er forpliktet til å skaffe seg nødvendig kompetanse om ordningen.

Rettighet fra 2015

Dagens Perspektiv kunne torsdag fortelle at de funksjonshemmedes organisasjoner mener norske kommuner jobber aktivt i mot å ta i bruk den lovpålagt rettigheten om brukerstyrt personlig assistent.

Siden 2000 har norske kommuner hatt plikt til å vurdere såkalt brukerstyrt personlig assistent – BPA  – som en tjeneste, og en rekke kommuner har innført ordningen. I 2015 gikk ble tjenesten rettighetsbasert gjennom lovendring, og dermed startet problemene.

Hele poenget med BPA er at den enkelte brukeren – eller deres verge – selv skal bestemme hvem som skal være assistent, hva assistentene skal gjøre, samt hvor og når tjenestene skal utføres.

Saken fortsetter under annonsen

Retten til en personlig assistent i hverdagen ble sett på som en stor politisk seier for de funksjonshemmede og deres organisasjoner i 2015.

Baksiden er at mange kommuner ifølge de funksjonshemmedes organisasjoner regelrett motarbeider ordningen, og stadig forsøker å begrense den lovpålagte retten til en personlig assistent.

Dette skaper reaksjoner. Leder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, Kari Kjønaas Kjos, sier hun «blir rasende». 

Det er alvorlig dersom kommuner ikke oppfyller en lovpålagt rettighet for sine innbyggere

Ulik kompetanse

Foto

Følger med: – Regjeringen følger nøye med på dette. Vi har en eneste intensjon med å innføre rettighetsbasert BPA og det er at det skal virke, sier statssekretær Lisbeth Normann. (Foto: Bkørn Stuedal). 

Statssekretær Lisbeth Normann påpeker at kompetansen i norske kommuner varierer sterkt når det gjelder størrelse og omfang på tjenestebehov og også når det gjelder hvor erfarne og vant de er til å organisere tjenestene på denne måten.

Saken fortsetter under annonsen

– Men dette er en lov. Og departementet sendte for et år siden ut et eget rundskriv til alle landets kommuner som beskriver tydelig hva som forventes av kommunenes BPA-tilbud, påpeker Normann.

Et rundskriv fra departementet til andre deler av forvaltningen er nærmest å regne som en ordre – et pålegg. Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om hvordan man skal tolke og forholde seg til lover og forskrifter. 

Rundskrivet om BPA er en god veiledning for kommunene, mener Lisbeth Normann. Hun forventer at kommunene har satt seg grundig inn i både rundskrivet og Stortingets innstilling om rettighetsfestet BPA, slik at de vet hva dette dreier seg om.

I rundskrivet om BPA fra desember 2015, heter det blant annet:

I forbindelse med rettighetsfestingen er det reist flere spørsmål om hva som ligger i rettigheten og hvor langt denne går. Særlige spørsmål kan oppstå i forholdet mellom rettigheten og annen lovgivning, og i forholdet til kommunens øvrige ansvar etter helse- og omsorgstjenesteloven.

De ulike problemstillingene som kan dukke opp må avgjøres konkret på bakgrunn av de regler og hensyn som gjør seg gjeldende. Gjennom rettighetsfestingen har lovgiver imidlertid gitt et tydelig signal om prioritering av de verdier som BPA bygger på.

Departementet understreker at overfor brukere som faller utenfor rettigheten, har kommunen en plikt til å ha et tilbud om BPA.

Saken fortsetter under annonsen

Så kommer en detaljert gjennomgang av hvordan departementet ser for seg at BPA-ordningen.

– Klag til fylkesmannen

– BPA-ordningen skal evalueres i løpet av neste år. Det blir veldig viktig. Dette er en ny rettighet som medfører nye måter å  organisere tjenester på. Da trenger vi et år på evalueringen, sier Lisbeth Normann.

Men dersom kommunene ikke oppfyller sine forpliktelser med BPA, oppfordrer Normann brukerne å klage til Fylkesmannen.

– Vi følger med på hvor mange henvendelser fylkesmennene får om BPA, og det er veldig viktig for oss å få innsikt og oversikt over hvilke kommuner som eventuelt ikke oppfyller sin forpliktelser, sier hun.

– Regjeringen følger nøye med på dette. Vi har en eneste intensjon med å innføre rettighetsbasert BPA og det er at det skal virke.

Saken fortsetter under annonsen

En del av de problemene som oppstår bunner nok i at dette er en ny og annerledes tilnærming til å yte tjenester for mange kommuner

Ny måte å tenke tjenester på

Statssekretæren mener det er den nye måten å tenke kommunale tjenester på, og ikke kostnadssiden som har skapt problemer rundt BPA-ordningen i enkelte kommuner.

– Kostnader kan umulig være saken her, sier Lisbeth Normann.

Det har fulgt penger med rettighetsinnføringen, og det dreier seg om en type tjenester den enkelte bruker i stor grad har krav på uansett, påpeker hun.  

– En del av de problemene som oppstår bunner nok i at dette er en ny og annerledes tilnærming til å yte tjenester for mange kommuner. 

Tradisjonelt har kommunene møtt sine innbyggere med tjenestebehov med å si at «dette er hva vi kan tilby». Det dreier seg om en meny av bestemte tjenester, som mange brukere benytter seg av.

Saken fortsetter under annonsen

Med BPA er det annerledes, ifølge Normann.

– Nå skal kommunen spørre «Hva er viktig for deg»? Det krever endringer i både, tilnærming, tenkemåte og kompetanse, sier statssekretæren. Hun understreker at det likevel er kommunenes plikt å håndtere en slik ny tilnærming.

– Det er et lederansvar i den enkelte kommune å sørge for at de som er ansvarlig for å tilby slike tjenester har den kompetansen og kunnskapen som skal til, sier Lisbeth Normann.

 

Dette er BPA
søn 20.02.2022 23:47

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere tjenester og personlig bistand på for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om personlig assistanse angir, kan brukeren styre hva assistentene skal gjøre, og til hvilke tider assistansen skal gis.

Brukere med et tjenestebehov på mer enn 32 uker har krav på BPA. Er behovet minst 25 timer per uke (men mindre enn 32 timer) vil man også ha rett på BPA, med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering av tjenester vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen.

Rettigheten gjelder for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse.

Tjenester som omfattes av rettigheten, er praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Dette er tjenester som kommunen skal tilby etter helse- og omsorgstjenesteloven. Rettigheten omfatter i utgangspunktet ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester.

Kommunene har plikt til vurdere om det er hensiktsmessig å tilby BPA også til brukere som ikke fyller vilkårene i rettighetsbestemmelsen, for eksempel til de over 67 år eller med et behov for assistanse på mindre enn 25 timer.