Samfunnsansvar
Dobler bistanden til fornybar energi og religiøse minoriteter
Stortingsmeldingen «Felles ansvar for felles fremtid» får derimot krass kritikk fra Norsk Folkehjelp som mener regjeringen «viderefører fortidens utviklingspolitikk».
Onsdag la utenriksminister Børge Brende frem stortingsmeldingen om Norges utviklingspolitikk og tiltak for å nå bærekraftsmålene innen 2030.
Her foreslår regjeringen blant annet å doble bistanden til fornybar energi til én milliard innen 2019 og å øke de årlige overføringene til Norfund med 50 prosent innen 2021.
I 2016 inngikk Norfund investeringsavtaler for 2,8 milliarder kroner. Om lag 870 millioner kroner ble investert i fornybar energi.
- Les også: – Utviklingspolitikk er mer enn bistand
– Tilgang til fornybar energi er avgjørende for å skape bærekraftig utvikling og arbeidsplasser i fattige land, sier Børge Brende.
Bistanden til fornybar energi foreslås økt fra 495 millioner i 2017 til én milliard i 2019.
– Jobbskaping i privat sektor er drivkraften for varig utvikling og fattigdomsreduksjon, og én av regjeringens absolutte hovedprioriteringer i utviklingspolitikken, sier utenriksministeren.
Ingen tiltak mot ulikhet
Norsk Folkehjelp mener stortingsmeldingen illustrerer et «urovekkende tradisjonelt syn på utvikling» og en «urokkelig tro på at økonomisk vekst drypper ned på de fattige».
– Det er en teori som er gjort til skamme for lenge siden. Skal man satse på næringsliv og jobbskaping må man samtidig sørge for at jobbene som skapes er gode, og man må sikre god fordeling av veksten og godene. Disse punktene er fraværende i det vi så langt har sett av utviklingsmeldingen, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Organisasjonen etterlyser tiltak for å gjøre noe med dramatiske økningen i økonomisk ulikhet globalt. De mener det er oppsiktsvekkende at utenriksministeren ikke nevner den dramatiske økningen i økonomisk ulikhet globalt, og ikke ser ut til å presentere tiltak for å gjøre noe med dette problemet.
– Mindre ulikhet er et viktig mål i seg selv og en forutsetning for gjennomføringen de andre bærekraftsmålene. Den økende ulikheten truer utvikling, demokrati og stabilitet, og er en av vår tids største utfordringer. Vi etterlyser en plan fra regjeringen om hvordan de har tenkt til å jobbe for å nå dette målet, sier Westhrin.
Klimavennlig bistand
Tilgang til energi er en forutsetning for næringsutvikling, jobbskaping, bedre utdanning, gode helseinstitusjoner, økt sikkerhet og generelt forbedret livskvalitet.
– Samtidig er energi en stor kilde til utslipp av klimagasser. Når vi bruker bistand til å utløse kommersielle investeringer i fornybar kraftproduksjon, bidrar vi både til økonomisk og bærekraftig vekst, og til reduserte klimautslipp, sier Brende.
Det er også et stort behov for å skape nye arbeidsplasser i fattige land. Regjeringen påpeker at det er avgjørende å finne nye finansieringskilder utenfor bistandsbudsjettene.
Investeres i grønn energi
Regjeringen foreslår å øke bidraget til Norfund, som er vårt viktigste virkemiddel for næringsutvikling og jobbskaping i utviklingsland, med 50 prosent i neste stortingsperiode.
– I partnerskap med privat sektor skal Norge bidra til at det skapes jobber og skatteinntekter i fattige land, sier Brende.
- Les også: Stor uenighet om mandatet til Norfund
En økning på 50 prosent av de årlige overføringene av kapital til Norfund innen 2021 innebærer en økning på 750 millioner fra dagens 1,5 milliarder til 2,25 milliarder. Over tid skal om lag halvparten av den tilførte kapitalen til Norfund være investert i fornybar energi.
- Les også: Nordisk næringsutvikling under lupen
«En viktig erkjennelse i bærekraftsmålene er at bistand alene ikke skaper utvikling. Større kapitalstrømmer må mobiliseres, primært fra private kilder. En stor utfordring for bærekraftig næringsutvikling er tilgang på risikovillig kapital. Ved å bidra til bedre rammevilkår og avlaste risiko kan bistand virke katalytisk for økte private investeringer,» skriver regjeringen.
Frykter motsatt effekt
Norsk Folkehjelp mener at en framtidsrettet utviklingspolitikk må prioritere at det skapes jobber man kan leve av på arbeidsplasser man kan leve på.
– Næringsutvikling må kobles til klare krav om samfunnsnytte, arbeidstakerrettigheter og rett til organisering, og må bygge på en analyse av hvem man faktisk støtter. Hvis ikke er det ikke utviklingspolitikk, men politikk for norske og internasjonale næringsinteresser, sier Westhrin.
Hun frykter at en ensidig satsing på næringsutvikling uten å analysere hvem som tjener på investeringene kan føre til det motsatte av utvikling.
Næringsutvikling må kobles til klare krav om samfunnsnytte, arbeidstakerrettigheter og rett til organisering, og må bygge på en analyse av hvem man faktisk støtter
Norsk Folkehjelp viser til eksempel fra Mosambik, hvor massive investeringer over flere år ikke har fått noen positiv ringvirkning for folk flest.
«I stedet presses småbønder vekk fra sine jordlapper av gruveselskaper og store landbruksprosjekter, og må ta usikre og farlige jobber,» skriver organisasjonen.
– Det er viktig og bra at regjeringen vil bidra til å skape et velfungerende næringsliv og flere arbeidsplasser i utviklingsland. Men hvem kommer veksten til gode, og kan man leve av jobbene som skapes? Det er spørsmål som regjeringen ser ut til å overse i arbeidet med utviklingsmeldingen, sier Westhrin.
40 millioner til minoriteter
Få grupper er mer sårbare i krig og konflikt enn religiøse minoriteter. De utsettes for grove overgrep i flere land.
Listen er lang: Isils overgrep mot yazidiene i Irak, presset mot kristne minoriteter i Midtøsten, angrep mot kristne og shiaer i Pakistan.
Regjeringen vil derfor doble bistanden som går til religiøse minoriteter, fra 20 millioner til om lag 40 millioner kroner årlig.
– Ett år før verdenssamfunnet skal markere at det er 70 år siden FNs universelle erklæring om menneskerettigheter ble vedtatt, viser undersøkelser at om lag 70 prosent av verdens befolkning lever i stater hvor det er restriksjoner på erklæringens artikkel om retten til religions- og trosfrihet, sier Brende.
Omfanget og formene på restriksjonene varierer. Mange land har gjennom nasjonal lovgivning begrenset retten til religions- og trosfrihet.
Andre land har vedtatt lover for respekt og beskyttelse av minoriteter som ikke blir håndhevet. I stedet praktiseres straffrihet, noe som stimulerer til flere overgrep og mer vold mot religiøse minoriteter.
Bærekraftsmålene understreker at ingen skal etterlates og at man skal prioritere de grupper det er aller vanskeligst å nå.
Styrke religionsfriheten
I stortingsmeldingen foreslår regjeringen å arbeide for å øke respekten for og å styrke beskyttelsen av religions- og trosfriheten i verden.
– Minoriteter er overrepresentert i gruppen av ekstremt fattige og disse gruppene er ofte vanskelig å nå ut til. Vi vil derfor at hensynet til religiøse minoriteter skal bli integrert i annen utviklingspolitikk, dette gjelder spesielt innenfor helse og utdanning. Dette er både god menneskerettighetspolitikk og god utviklingspolitikk, sier Brende.
- Les også: Kjemper mot skam- og æreskultur
Tiltakene for å styrke religionsfriheten:
- Identifisere og støtte tiltak og beslutninger både nasjonalt, regionalt og globalt som kan bidra til å øke respekten og styrke beskyttelsen av religions- og trosfriheten.
- Kartlegge hvordan situasjonen er i enkeltland og regioner, og analysere hvorfor utviklingen er god eller dårlig.
- Identifisere eksisterende og fremtidige hindringer for at religions- og trosfriheten ikke blir respektert.
- Finne ut hvordan Norge kan støtte opp under arbeidet der utviklingen går i riktig retning.
- Det planlegges å etablere et pilotprosjekt for å styrke situasjonen for religiøse minoriteter i utvalgte land.
- Vi vil mobilisere internasjonale partnere for å få en mer helhetlig innsats og bidra til bedre beskyttelse av religiøse minoriteter.
- Regjeringen vil videreføre en egen spesialrepresentant for tros- og livssynsfrihet.
- Det vil bli økt opplæring i utenrikstjenesten, for å sikre kompetansen for de som skal tjenestegjøre i land der tros- og livssynsfriheten krenkes.
