Frivillig sektor satser tungt på privat helseforsikring

– Som en ideell aktør i helse-Norge ønsker LHL å motvirke en utvikling mot et todelt helsevesen der mennesker med god økonomi kan kjøpe seg rask og god behandling. Gjennom partnerskapet er det mulig for oss å gjøre helseforsikringer tilgjengelig for flere. Vårt mål er å bygge opp et sterkere og helhetlig behandlingstilbud i egen regi, og gjennom helseforsikring gi pasientene raskere helsehjelp når de trenger det, sier generalsekretær i LHL, Frode Jahren.

Vertikal Helse er Norges største leverandør av helseforsikring som gir tilgang til raskere og ofte privat behandling. Selskapet er nå eid av LHL.

– Helseforsikringer vil bli en sentral del av fremtidens helse-Norge. Sammen med If kan vi lage nye løsninger som er enda bedre for flere. Vi vil fortsette å gjøre medisinsk kompetanse tilgjengelig for alle og på den måten bidra til et enda bedre helse-Norge, sier administrerende direktør i Vertikal Helse, Karl Fredrik van der Lagen-Larsen.

Private helseforsikringer er populært for tiden. Tall fra Finans Norge viser at 435.000 nordmenn var dekket enten av en individuell eller en kollektiv avtale i høst.

Ingen effekt på sykefraværet

SINTEF-forsker Karl-Gerhard Hem har forsket på effekten på bedriftenes utvikling i sykefravær av å ha privat helseforsikring. Hver gang er svaret det samme: Det er ingen effekt. Bedriftene med helseforsikring for sine ansatte har lavere sykefravær enn andre bedrifter i Norge, men det hadde de hatt også uten helseforsikring.

En årsak kan være at de aller fleste får den behandlingen de trenger i det vanlige helsevesenet.

Forsikringsselskapene er ofte gode på å finne frem til riktig behandlingssted for kundene sine. Er dette stedet del av den offentlige helsetjenesten, koster det forsikringsselskapet heller ikke så mye å yte tjenesten.

Paradoksalt nok finnes det offentlige informasjonstjenester som kan gjøre denne jobben gratis. For eksempel på Helsenorge.no

I mange av de private helseforsikringene inngår det gjerne en garanti om at man ikke trenger å vente i et visst antall dager. I et slikt tilfelle hvor forsikringsselskapet ikke lykkes med å finne norsk behandling, må selskapet kanskje sørge for behandling i utlandet.

Men dette gjelder de færreste.

– Han snekkeren som knekker et bein og må stå i helsekø i 6 måneder som man stadig hører skrekkhistorier om, han synes egentlig ikke i statistikken, sier Hem.

Men selv om effekten på sykefraværet synes å utebli, øker privat helseforsikring i omfang.

Hem tror den private helseforsikringens popularitet skyldes at det ses på som et fint gode for ansatte.

– De gir jo folk god service og gjør det lettere for mange å finne frem i det norske helsevesenet, sier han.

Trussel for helsetjenesten?

Privat helseforsikring blir også ofte løftet frem av venstresiden som en trussel mot den offentlige helsetjenesten. Tanken er at det skal vokse frem et todelt helsevesen, et for de som har privat forsikring, og et for de som ikke har det.

Agenda-leder Marte Gerhardsen uttalte til Dagsavisen at hun frykter vi risikerer å få et helsevesen der lommeboken avgjør.

– Til nå har markedet for private helseforsikringer vært forholdsvis begrenset, men det har eksplodert de siste årene. Vi ser både i Norge og andre land at private helseforsikringer hjelper folk til å snike i helsekøen. Hvis dette utvikler seg, kan vi ende opp med et todelt helsevesen, sier Gerhardsen.

Agenda vil forby statlige og kommunale selskaper å tilby privat helseforsikring til sine ansatte, og hun vil skattlegge slike forsikringer.

Nå går altså frivillig sektor inn på dette markedet.

Hem er ikke spesielt bekymret for det. Mens det offentlige helsevesenets budsjett er på 140 milliarder kroner i året, er markedet for privat helseforsikring fortsatt bare på rundt milliarden.