Samfunnsansvar

Abelia-leder Haugli går rett i strupen på ekspertgruppa ledet av Siri Hatlen.

– Norge beveger seg vekk fra forskningen som bidrar til omstilling

Abelia mener den ferske gjennomgangen av Forskningsrådet fører norske politikere på ville veier.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag la en ekspertgruppe ledet av Siri Hatlen frem sin gjennomgang av Forskningsrådet.

Den anbefaler å forenkle systemet for tildeling av forskningsmidler og prioritere «vitenskapelig kvalitet» høyere. Gruppa foreslår blant annet at fem prosent av den samlede forskningsbevilgningen på 10 milliarder kroner skal omfordeles fra tematisk styrt og anvendt forskning til forskning som kun måles på vitenskapelig kvalitet.

I Forskningsrådets egen vurdering av rapporten heter det at hovedinntrykket er at «ekspertutvalget i for stor grad identifiserer en satsing på høy vitenskapelig kvalitet med en satsing på tematisk uavhengig forskning.»

– I en situasjon hvor samfunnsutfordringene er sammensatte, tverrfaglige og griper inn i flere departementers styringsområder, er det særlig viktig å sikre høy kvalitet på både den tematisk uavhengige forskning og den forskningen som er direkte rettet de store samfunns- og næringsutfordringene, sier avtroppende forskningssjef Arvid Hallén, som påpeker at han likevel stiller seg bak mange av vurderingene ekspertgruppa har gjort.

Kunnskap har liten verdi hvis den ikke tas i bruk

Han høster imidlertid støtte i sin skepsis til ekspertgruppas formulering av satsing på «vitenskapelig kvalitet». Administrerende direktør Håkon Haugli i NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter Abelia, skriver i en melding at «det er ingen motsetning mellom kvalitet og relevans i forskning.»

– Det er alvorlig at Norge beveger seg vekk fra forskningen som bidrar til omstilling og løser samfunnets utfordringer, sier han.

Tankekors

– Det er ikke galt å ønske seg bedre kvalitet på norsk forskning – det ønsker vi alle. Men forskningens verdi måles også i hvilken nytte den har for samfunnet. Hvis målet med forskningen utelukkende skal være flere vitenskapelige publiseringer fyller vi bare bokhyllene. Vi må også forske for å omstille Norge og lage et bedre samfunn, sier Haugli.

Han mener det er et tankekors at ekspertgruppa «nedprioriterer forskningens nytte og relevans», og peker på «store miljøutfordringer, teknologi i rask utvikling og en verden i kraftig endring».

Hvis målet med forskningen utelukkende skal være flere vitenskapelige publiseringer fyller vi bare bokhyllene

– Kunnskap har liten verdi hvis den ikke tas i bruk, sier Haugli.

Han mener å se tydelige spor av arbeidet til Produktivitetskommisjonen, som kom med sin andre rapport for et knapt år siden, i ekspertgruppas vurderinger. Der ble kvaliteten i norsk høyere utdanning kraftig kritisert. Kommisjonens leder Jørn Rattsø uttalte at det «det bør innføres konkurranse i finansieringen basert på kvalitetsvurderingen av fagfeller.»

– De mener at det er vitenskapelig kvalitet alene som gir forskningens verdi. Det gir liten mening, sier Haugli.

To tanker

Han er redd oppfatningen om at det ikke er tilstrekkelig at forskningen er samfunnsrelevant hvis den ikke har god nok kvalitet, «bare vil medføre dårlige råd til politiske beslutningstakere».

– Det er fristende å kontre det poenget med å si at utelukkende fokus på vitenskapelig kvalitet vil ende med forskning som er så lite relevant at politiske beslutningstakere ikke vil få noen råd i det hele tatt. Her må man ha to tanker i hodet samtidig. Ingenting står veien for at vi kan satse på både vitenskapelig kvalitet og relevans. Det ene utelukker ikke det andre. Og det er naturligvis ingen automatikk i at man må redusere samfunnsnytten for at kvaliteten på forskningen skal stige, sier Haugli.

Mye rett

Abelia mener imidlertid, i likhet med forskningssjefen, at ekspertgruppen treffer spikeren på hodet på flere punkter.

– Det er bra at fagdepartementene skal ta større ansvar for langsiktig forskning på sine områder, og at man ønsker bedre koordinering av sektorovergripende problemstillinger.

De støtter også forslaget om at en større andel av forskningsmidlene fra departementene skal konkurranseutsattes gjennom Forskningsrådet.

– Det vil også bidra til å heve kvaliteten på forskningen, sier Haugli.

Påtroppende forskningssjef John-Arne Røttingen hadde ikke hatt anledning til å lese rapporten og ville derfor ikke kommentere saken da DP var i kontakt med ham tirsdag ettermiddag.

Powered by Labrador CMS