Samfunnsansvar
– Regjeringen svikter sine forpliktelser om å bekjempe digital vold mot kvinner
Det kommer frem i en fersk rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) som tar for seg digital trakassering, seksualisert vold og menneskehandel.
Rapporten som ble overrekt til Stortinget og FNs kvinnekomité tirsdag tar for seg vold i nære relasjoner, seksuell trakassering og seksualisert vold.
LDO påpeker at tema som hatytringer, digital trakassering, digital vold og menneskehandel er områder som krever særlig oppmerksomhet.
Manglende kunnskap i politiet
FNs konvensjon om å avskaffe alle former for diskriminering mot kvinner (kvinnekonvensjonen/CEDAW) pålegger staten til å treffe alle hensiktsmessige tiltak
for å beskytte kvinner mot vold i deres hverdag.
Likestillingsombudet mener at regjeringen ikke oppfyller sine forpliktelser i artikkel 3 fordi regjeringen mangler effektiv tilnærming for å forebygge og bekjempe hatytringer og digital vold mot jenter og kvinner.
Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer 2016-2020 inneholder riktignok viktige tiltak som ombudet mener må gis nødvendige ressurser og prioritering for å ha effekt.
Digital vold mot kvinner medfører nye utfordringer som krever at staten gjennomfører en systematisk gjennomgang av ansvarsforhold mellom offentlige og private aktører som internettleverandører, telefonselskap og videreformidlere av digitalt materiell.
Videre er ombudet opptatt av at politi og rettsvesen ikke har tilstrekkelig kunnskap og ressurser for å ivareta rettssikkerheten til kvinner som utsettes for kjønnsbasert digital vold.
Ombudet skriver at det også er et behov for systematisk og langsiktig innsats som kan bidra til å forebygge og bekjempe grunnleggende årsaker til hatytringer og digital vold mot kvinner, inkludert bekjempelse av utbredte negative kjønnsstereotyper.
Netthat mot meningsytrere
Hatytringer som retter seg mot kvinner på grunn av deres kjønn har fått økt oppmerksomhet de siste årene.
Regjeringen kom høsten 2016 med en handlingsplan mot hatytringer, inkludert mot kvinner. Norsk forskning antyder at kvinner som er synlige i offentligheten, som meningsytrere, bloggere, journalister og politikere, er særlig utsatte grupper.
Kjønnsbaserte hatytringer mot kvinner kjennetegnes ved at de i hovedsak rettes mot kvinnens kropp, utseende, seksualitet og kjønn.
De har ulik alvorlighetsgrad, og spenner fra negative utsagn om kjønn eller utseende, til oppmuntring til og forherligelse av seksuell vold og trusler om vold og seksuell vold.
Dette svekker jenters og kvinners grunnleggende rett til liv, frihet og sikkerhet, og begrenser deres deltakelse i det offentlige ordskifte.
Det siste ser ut til å slå ut særlig for kvinner med minoritetsbakgrunn, der hetsen rettes mot både kjønn og etnisk eller religiøs tilhørighet.
Hatytringer skjer på ulike arenaer, men det er på digitale arenaer at omfanget er størst og rammer flest.
Hevnporno og utpressing
Med den teknologiske utviklingen har det åpnet seg nye arenaer for å utøve vold mot kvinner.
Det er en flytende grense mellom digital trakassering og digital vold.
Kjønnsbasert digital trakassering og digital vold mot kvinner omfatter hatytringer, kollektiv trakassering og trusler mot kvinnelige online-gamere, digital «stalking», tyveri av identitet, «creepshots» og bilder med tekster som fremmer forherligelse av kjønnsbasert.
Det kan også omfatte seksuell vold (også i nettspill), uønsket spredning av filmer og bilder med seksuelt innhold blant annet gjennom lukkede nettforum for menn, hevnporno og porno uten samtykke, digital spredning av overgrepsmateriale og utpressing til blant annet prostitusjon av såkalte «loverboys».
Teknologi brukes også av menn som utøver vold mot partner, blant annet for å kontrollere bevegelsesfriheten til kvinnen.
Like alvorlig som fysisk vold
Skadevirkningene av digital vold kan være like omfattende og alvorlige som ved fysisk vold.
Selv om det fortsatt er mangelfull forskning på feltet, er det videre sannsynlig at volden utløses av de samme årsaker.
Volden kan dessuten gå fra fysisk til digital vold, og fra digital utpressing til fysiske overgrep.
En europeisk studie viser at 38 prosent av de spurte jentene i Norge hadde opplevd digital vold i et parforhold.
Videre at en høyere andel jenter enn gutter opplever at partner eller ekspartner benytter seg av mobiltelefon eller sosiale medier for å trakassere eller true.
Jenter som sender nakenbilder til sin partner er mer sårbare for partnervold, viser rapporten.
I en annen undersøkelse kommer det frem at nåværende eller tidligere kjærester, samt venner eller bekjente, står bak i de aller fl este anmeldte sakene om alvorlige krenkelser og hatefulle ytringer på nett.
Digitale voldserfaringer, særlig i kombinasjon med fri spredning, kan ha svært alvorlige konsekvenser, og har i noen tilfeller også vært medvirkende til selvmord som i to offentlig omtalte saker fra USA og Frankrike.
