Annonse

Folkehelseinstituttet har kuttet antall smittevernsansatte etter ABE-reformen

En konsekvens av regjeringens såkalte avbyråkratiseringsreform er at flere statlige etater har redusert antall ansatte. Dette gjelder også innen helseforvaltningen. 

Ved Folkehelseinstituttet har man kuttet rundt 70 stillinger ved smittevernfeltet de siste fem årene, fra 404 til 334 ansatte. De ansatte ved dette området har ulike oppgaver, og det er de som jobber innenfor miljø og helse – med blant annet miljøgifter – kuttene har gått mest ut over. Korrigert for en del interne endringer og omstillinger har man redusert antall ansatte der med 48 – fra 124 til 76.  De som jobber med smittevern har i større grad blitt skjermet, der er antall ansatte redusert med 22 – fra 280 til 258. 

Marc Goyorfar er tillitsvalgt for NTL ved Folkehelseinstituttet, (Foto: FHI) 

Etter koronautbruddet har FHI naturlig nok oppgradert smittevernberedskapen til høyeste nivå.  Dette skjedde dagen før første koronasmittetilfelle i Norge ble fanget opp, forteller tillitsvalgt for Norsk tjenestemannslag (NTL) ved FHI, Marc Gayorfar 

Han bekrefter at situasjonen for de ansatte ved FHI nå er ekstraordinær.

– Medarbeiderne ved FHI står på og strekker seg langt for å håndtere beredskapssituasjonen, med både overtid og lange vakter. Dette gjelder ikke bare for smittevernfeltet, men for de aller fleste, også kommunikasjonsavdelingen og sentralbordet for eksempel. Og de gjør en utmerket innsats, understreker Gayorfar.

Men han peker på at beredskapssituasjonen i Norge er en generell utfordring nasjonalt, og at hele helsevesenet er nå satt under press.

– Sittende regjering har satt i gang diverse effektiviseringstiltak, blant annet den såkalte ABE-reformen, ikke bare i helseforvaltningen men i store deler av helsevesenet. Spørsmålet er om Bent Høie og regjeringen ville gjort det samme, dersom de hadde visst at det kom en slik utbruddsituasjon? Det tror jeg ikke at de ville. Systemene skal fungere uansett, også når det kommer en krisesituasjon som vi opplever i dag, sier Marc Gayorfar.

Går ut over kjerneaktiviteten

Dagens Perspektiv har tidligere anledninger skrevet flere saker om konsekvensene av ABE-reformen. I en spørreundersøkelse vi gjennomførte blant direktører i de statlige etatene så sent som i desember i fjor, svarte hele 11 av 32 direktører i norske direktorater og tilsyn at regjeringens effektiviseringsreform vil gå ut over deres evne til å utføre det samfunnsoppdraget Stortinget har pålagt dem. 9 av de 32 sier at ABE-reformen allerede har ført til reduksjon av kjerneoppgaver. 

Helseforvaltningen er en del av denne ABE-reformen, og Folkehelseinstituttet var allerede i 2017 ute og advarte om mulige konsekvenser. Den gang sendte blant annet FHI-direktør Camilla Stoltenberg et kritisk brev til departementet, der hun redegjorde for negative konsekvenser. Et kompliserende element for helseforvaltningen er at den i tillegg har vært gjennom en omorganisering til en såkalt «konsernmodell». Hensikten har vært effektivisering, men effekten har vært det motsatte, kunne Riksrevisjonen fastslå i en nokså knusende rapport i oktober i fjor.

Ikke rigget for stor-utbrudd

Tidlig i koronakrisen kom det fram at helsevesenet vil slite på flere områder, dersom smitten sprer seg rask og mange må ha behandling samtidig.

  • Antall intensivplasser – med respiratorer og overvåkingsutstyr – ved norske sykehus er ikke mange nok til å takle en massiv innleggelse. Før koronautbruddet var det rundt 500 intensivplasser totalt å oppdrive i Norge, og dersom man omprioriterer og omorganiserer ved sykehusene kan man kanskje frigjøre opp mot 2000 intensivplasser. Problemet vil uansett være tilgang til nok respiratorer og annet intensiv-utstyr.

  • Smittevernutstyr er et annet problem. Helsemyndighetene ber nå private aktører om å avstå verneutstyr og ansiktsmasker.

  • Reagensrør og annet testutstyr er det heller ikke ubegrenset av. Dette er en av årsakene til at man ikke tester flere enn det som helsemyndighetene mener er absolutt nødvendig, selv om Verdens helseorganisasjon, WHO, oppfordrer Norge og andre land til å teste flest mulig.

  • Et siste poeng er såkalt smittesporing. Det er noe FHI har bistått kommunene med, men ifølge Marc Gayorfar ved FHI har man snart ikke kapasitet til å gjøre det særlig mye lenger, siden antall smittede øker i et raskt tempo. Gayorfar påpeker at dette med smittesporing anses som noe mindre prekært etter at stadig flere nordmenn nå smitter hverandre enn i tidligfasen der de fleste smittede kom fra utlandet.  

Annonse
Annonse