Annonse
Det er de norske kommunene og sykehusene som skal stå for selve vaksineringen, som blir gratis for folk.  Foto: Cornelius Poppe / NTB  
Innspurt før koronavaksinen kommer til Norge

– Vi jobber som gale

– Vi er nærmere 100 mennesker som jobber som gale nå for å gjøre alt dette klart. Sånn at vi kommer raskt i gang, og ikke mister noe tid når vaksinene kommer til landet, sier overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Han er en av mange i helsevesenet som jobber på spreng med å forberede det norske vaksineprogrammet, som forhåpentligvis kan starte allerede tidlig neste år.

– Planleggingen er ekstremt krevende fordi mye ennå er ukjent. Det ene er hvilke vaksiner vi får, og hvilke egenskaper de har. Det andre er når de kommer og hvor mange doser vi får i første omgang, sier Aavitsland.

Tre vaksiner er nå til godkjenning hos Det europeiske legemiddelkontoret (EMA). En godkjenning hos EMA, betyr at vaksinene også blir godkjent av Legemiddelverket i Norge.

– De tre vaksinene er inne til såkalt «rolling review». Det er en ordning der man vurderer dataene fra studiene etter hvert som firmaene sender det inn, for å spare tid, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket til NTB.

Venter på mer data

Produsentene av de tre vaksinene har alle offentliggjort lovende resultater fra de store fase-3 studiene med rundt 30.000 deltakere. Firmaene hevder at vaksinene gir fra 70 til 95 prosent beskyttelse mot covid-19-sykdom og at det ikke funnet alvorlige bivirkninger.

– Men vi kan ikke godkjenne vaksiner på grunnlag av pressemeldinger. Nå må selskapene levere dokumentasjonen de har til EMA sånn at ekspertene der kan vurdere om dokumentasjonen holder,

Han håper de første firmaene leverer disse datapakkene til EMA i løpet av desember.

– Hvis alt går på skinner, kan en betinget godkjenning være klar 3–4 uker senere. EMA vurderer om effekt og sikkerhet er godt dokumentert og at selve produksjonen av vaksinen er forsvarlig. Det er avgjørende at denne vurderingen blir gjort ordentlig – uavhengig av politiske ønsker og uavhengig av hvilke vaksiner EU har avtaler om å kjøpe inn, sier Hortemo.

Det norske legemiddelverket deltar i vurderingen av dokumentasjonen gjennom sitt samarbeid med EMA. Hortemo understreker at det ikke er noen automatikk i at vaksinene blir godkjent.

– Men det er store legemiddelselskap som står bak, så det er grunn til å tro at dokumentasjonen holder.

Disse tre covid-19-vaksinene er nærmest godkjenning i EU/Norge:

Tre vaksiner mot covid-19 er for tiden til godkjenning hos EU og dermed også for bruk i Norge. EU har signalisert at vaksinene kan bli godkjent rundt nyttår, men først må de selvsagt oppfylle alle krav. Norge er sikret tilgang til alle de tre vaksinene gjennom det europeiske samarbeidet.

Vaksinen mRNA-1273, utviklet av Moderna Biotech

  • Gir beskyttelse mot covid-19 i 94,5 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger.

  • Vaksinen tas i to doser med fire ukers mellomrom.

  • Vil koste mellom 250 og 350 kroner per dose, ifølge produsenten.

  • En såkalt mRNA-vaksine. Den inneholder mRNA innpakket i små fettpartikler som cellene i kroppen tar opp. Cellene leser mRNA-koden og danner såkalte spike-proteiner av samme type som koronaviruset har. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset. Denne vaksinetypen er aldri brukt på mennesker før.

  • Testet på 30.000 personer i en såkalt fase 3-studie.

  • Ved kjøleskapstemperatur kan vaksinen oppbevares i inntil 30 dager. Ved temperaturer på -20 grader, kan den oppbevares i et halvt år, ifølge produsenten.

Vaksinen BNT162b2, utviklet av BioNTech i samarbeid med Pfizer

  • Gir beskyttelse mot covid-19 i 95 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger.

  • Vaksinen tas i to doser, med tre ukers mellomrom.

  • Vil angivelig koste rundt 180 kroner per dose.

  • En såkalt mRNA-vaksine. Se ovenfor.

  • Må lagres ved -70 grader. Overlever bare fem døgn i kjøleskap.

  • Testet på 43.000 personer i en såkalt fase 3-studie.

Vaksinen ChAdOx1 nCoV-2019, utviklet av Universitetet i Oxford i samarbeid med AstraZeneca

  • Gir beskyttelse mot covid-19 i 70 prosent av tilfellene, ifølge foreløpige testresultater. Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger. En mindre omfattende analyse, av 3.000 personer, tyder på 90 prosent beskyttelse når man først får en halv dose og så en hel dose, men dette må undersøkes nærmere.

  • Tas i to doser, med fire ukers mellomrom.

  • Langt billigere og lettere å oppbevare enn de to andre vaksinene. Kan oppbevares i vanlig kjøleskap. Koster rundt 35 kroner per dose, ifølge selskapet.

  • Testet på over 20.000 personer i en såkalt fase 3-studie.

  • En såkalt vektorvaksine (ikke replikerende). Inneholder ikke covid-19-virus, men en annen type virus der man har satt inn deler av arvestoffet fra covid-19. Viruset kan ikke formere seg i kroppen. Viruset kommer seg inn i cellene i kroppen og får dem til å produsere spikeproteinet til covid-19-viruset. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.

(Kilder: Legemiddelverket, NTB, BBC, AFP)

Sendes til hele landet

Hvis alt går bra med godkjenningen, kan de første vaksinene altså være klare til levering i løpet av januar. Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som kjøper inn vaksinene på vegne av regjeringen.

– Vi distribuerer videre til kommunene og til sykehusene, som gjør selve vaksineringen. Dette skal være både gratis og frivillig for dem som blir vaksinert, sier Aavitsland.

Kommunene har lang erfaring med vaksinering av befolkningen gjennom de årlige influensavaksinene. Hvordan det organiseres, kan variere litt.

– Noen kommuner vil kanskje samarbeide med fastlegene om vaksineringen, mens andre kanskje vil gjøre det i egne lokaler, sier Aavitsland.

De første vaksineleveransene vil trolig være små, og det vil derfor være streng prioritering på hvem som blir vaksinert først.

Rekkefølgen skal bestemmes av regjeringen i desember, men et ekspertutvalg har allerede foreslått at risikogrupper, helsepersonell og andre i kritiske samfunnsfunksjoner bør stå først i køen.

Dette skjer når koronavaksinene kommer til Norge

  • Norge får vaksiner mot covid-19 gjennom EUs fellesordning og planlegger å kjøpe inn forskjellige typer, avhengig av hvilke som blir godkjent i EU og hvilken effekt de har på ulike befolkningsgrupper. Det er regjeringen som bestemmer hva som skal kjøpes, og Folkehelseinstituttet (FHI) som står for innkjøpet.

  • De første ukene vil leveransene trolig være små, og det vil derfor være streng prioritering på hvem som blir vaksinert først. Et ekspertutvalg har foreslått at risikogrupper, helsepersonell og andre i kritiske samfunnsfunksjoner bør stå først i køen. Den endelige avgjørelsen tar regjeringen i desember.

  • Vaksinering blir gratis og frivillig for nordmenn. I utgangspunktet skal ikke barn vaksineres. Etter hvert som en større andel av befolkningen får vaksine, vil pandemien gradvis avta.

  • Det er kommunene og sykehusene som gjennomfører vaksineringen. De har allerede erfaring med massevaksinering fra de årlige influensavaksinene, og planleggingen er allerede i gang.

  • I noen kommuner blir det fastlegene som gjennomfører vaksineringen, mens det i andre kan bli opprettet egne vaksinasjonslokaler.

  • De første vaksinedosene kan komme så tidlig som i januar. Først vil de trolig ankomme FHIs sentrallager, og så blir de sendt ut til kommunene. Det kan også bli aktuelt at vaksinene sendes direkte fra leverandørene til kommunene.

  • Vaksinene som godkjennes i Europa, er allerede testet på mellom 20.000 og 50.000 personer. Foreløpig er det ikke oppdaget alvorlige bivirkninger, men enkelte sjeldne bivirkninger vil først kunne oppdages etter tid og når vaksinen gitt til enda flere. Derfor vil Legemiddelverket og Folkehelseinstituttet overvåke nøye om det oppstår mulige bivirkninger.

  • Regjeringen har foreslått å sette av 3,77 milliarder kroner til innkjøp av vaksiner mot covid-19 og vaksinasjon i statsbudsjettet for neste år.

(Kilder: FHI, NTB)

– Overveldende innsats

To av de tre vaksinene som nå er til EU-godkjenning, er såkalte mRNA-vaksiner, som må lagres på svært lav temperatur. Dette har Norge forberedt seg på.

Det er første gang mRNA vaksiner brukes på denne måten hos mennesker.

– Det vi ser nå, er resultatet av en imponerende vitenskapelig innsats fra både kommersielle aktører og akademia. Fra man kartla virusets arvestoff tidlig i 2020, og til man allerede nå har flere aktuelle vaksinekandidater. Det tror jeg ingen hadde sett for seg, sier Hortemo.

– Det er helt unikt at det har gått så raskt. Vanligvis tar utvikling av nye vaksiner flere år, sier overlegen.

Disse elleve covid-19-vaksinene er i siste testfase:

Elleve vaksiner mot covid-19 er nå i fase tre av testingen, ifølge Legemiddelverkets oversikt. Fase tre er siste nivå før vaksinene sendes til godkjenning, og vaksinene testes på flere tusen personer. Tre vaksiner er nå til godkjenning i EU, mens testingen fortsatt pågår.

Vaksiner med inaktivert virus:

  • Sinovac (Kina og andre)

  • Sinopharm (Beijing)

  • Sinopharm (Wuhan)

  • Bharat (India)

Disse vaksinene består av covid-19-virus som er drept. Viruset gir ikke sykdom, men stimulerer kroppen til å lage antistoffer mot covid-19.

Vaksiner som inneholder deler av virus:

  • Novavax (USA)

Vaksinen inneholder biter av covid-19-viruset. Den gir ikke sykdom, men kroppen stimuleres til å lage antistoffer mot covid-19.

Vaktorvaksiner (ikke replikerende):

  • Astra Zeneca og Oxford (Storbritannia). Godkjenningsprosessen pågår i EU

  • Sputnik (Russland)

  • CanSino (Kina)

  • Johnson & Johnson (Janssen) (USA)

Disse vaksinene inneholder ikke covid-19-virus, men en annen type virus der man har satt inn deler av arvestoffet fra covid-19. Viruset kommer seg inn i cellene i kroppen og får dem til å produsere spikeproteinet til covid-19-viruset. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset.

mRNA-vaksiner:

  • BioNTech og Pfizer (Tyskland, USA) Godkjenningsprosessen pågår i EU.

  • Moderna NIAID (USA) Godkjenningsprosessen pågår i EU.

Disse vaksinene inneholder mRNA (arvestoff) innpakket i små fettpartikler som cellene i kroppen tar opp. Cellene leser mRNA-koden og danner såkalte spike-proteiner av samme type som koronaviruset har. Kroppen oppfatter proteinet som fremmed og lager antistoffer som også fungerer mot koronaviruset. Denne vaksinetypen er aldri brukt på mennesker før.

(Kilde: Legemiddelverket)

 

Annonse
Annonse