Annonse
Forbrukerrådet mener 180.000 fondskunder i DNB har betalt for en fondsforvaltning de ikke har fått.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Etterlyst

180.000 navnløse DNB-kunder

Forbrukerrådet krever at DNB betaler tilbake penger til kunder som har investert i tre fond i DNB, fordi de ikke skal ha fått den fondsforvaltningen de har betalt for. Men verken rådet eller domstolen vet hvem kundene er. Forbrukerrådet har heller ikke fått medhold i at DNB må dele kundelisten.

Derfor rykker Oslo tingrett lørdag inn kunngjøringer i flere papiraviser for å informere om saken.

Les resten med abonnement fra
Velg det abonnementet som passer best for deg. Priser fra:
1,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

Gruppesøksmålet mot DNB

  • Forbrukerrådet har saksøkt DNB på vegne av 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

  • Kjernen i saken er hvorvidt DNB har drevet aktiv forvaltning av fondene eller ikke. Forbrukerrådet mener fondet ikke er aktivt forvaltet og viser til at både sammensetningen av aksjer i fondet og resultatene som er oppnådd, er svært lik Oslo Børs' hovedindeks. Motsatsen til et aktivt fond er et passivt fond eller indeksfond, som følger børsindeksen automatisk.

  • Bankene tar seg langt bedre betalt for aktive fond enn indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB må betale tilbake det kundene har betalt ekstra, til sammen 690 millioner kroner.

  • Finanstilsynet kritiserte DNB i 2014 for ikke å ha forvaltet fondene slik de har lovet kundene. DNB etterkom tilsynets pålegg om å endre praksis i mai 2015. Forbrukerrådet viser både til Finanstilsynets vurderinger og en egen gjennomgang foretatt av eksperter ved Norges Handelshøyskole.

  • DNB avviser Forbrukerrådets anklager.

  • Oslo tingrett har satt av tre uker til saken, som starter 20. november.

Annonse

Gruppesøksmålet mot DNB

  • Forbrukerrådet har saksøkt DNB på vegne av 180.000 kunder som hadde andeler i tre av DNBs aksjefond mellom 1. januar 2010 og 31. desember 2014.

  • Kjernen i saken er hvorvidt DNB har drevet aktiv forvaltning av fondene eller ikke. Forbrukerrådet mener fondet ikke er aktivt forvaltet og viser til at både sammensetningen av aksjer i fondet og resultatene som er oppnådd, er svært lik Oslo Børs' hovedindeks. Motsatsen til et aktivt fond er et passivt fond eller indeksfond, som følger børsindeksen automatisk.

  • Bankene tar seg langt bedre betalt for aktive fond enn indeksfond. Forbrukerrådet mener DNB må betale tilbake det kundene har betalt ekstra, til sammen 690 millioner kroner.

  • Finanstilsynet kritiserte DNB i 2014 for ikke å ha forvaltet fondene slik de har lovet kundene. DNB etterkom tilsynets pålegg om å endre praksis i mai 2015. Forbrukerrådet viser både til Finanstilsynets vurderinger og en egen gjennomgang foretatt av eksperter ved Norges Handelshøyskole.

  • DNB avviser Forbrukerrådets anklager.

  • Oslo tingrett har satt av tre uker til saken, som starter 20. november.

Annonse