Samfunn

Illustrasjonsfoto.

8 prosent av befolkningen har ikke råd til en ukes ferie i året

Arbeidsledige og enslige forsørgere seier at de ikke har råd til et slikt gode, mens kun et lite fåtall av alderspensjonister over 67 år sier at de ikke har råd til å reise bort en uke i året.

Publisert Sist oppdatert

Å reise på ferie gir muligheter for å oppleve noe nytt eller å tilbringe tid sammen med noen du bryr deg om.

Som en del av levekårsundersøkelsen, har Statistisk sentralbyrå spurt folk om de har råd til å reise på ferie en uke i året.

Foruten det vi ofte tenker på som feriereiser - reiser rundt i Norge eller til det store utland - omfatter dette også opphold på hytter, hos familie og venner.

Det store flertall i alle gruppene har mulighet til å reise bort på ferie. Likevel oppgir 8 prosent at de ikke har økonomiske ressurser til å dra på ferie en uke i året.

En av ti er fattige

Lavinntekt er et relativt fattigdomsmål. I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse.

Det innebærer at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet, men også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet.

Hvem opplever slik fattigdom i Norge? Personer i husholdninger med én voksen, enten man bor helt alene eller bor sammen med barn, har oftere lavinntekt enn personer som bor i parhusholdninger med eller uten barn.

SSBs statistikk viser at 9 prosent av befolkningen bor i husholdning med lavinntekt.

Yrkesaktivitet er det som beskytter best mot å havne i lavinntektsgruppen og økt antall yrkesaktive i husholdningen er en vei ut av lavinntektsgruppen. Dette ser man også for barn av enslige forsørgere: det å få en ekstra forsørger til inn i husholdningen er det som oftest får barn ut av fattigdom.

Også blant de som står utenfor arbeidslivet, enten de er arbeidsledige eller uføre, er det vanligere å havne i gruppen med lav inntekt.

Klarer ikke uforutsette utgifter

Det kan være greit å ha et minimum av penger i bakhånd hvis det skulle dukke opp en uforutsett utgift: til tannlege eller om vaskemaskinen går i stykker.

Av de som bor i husholdninger med de 25 prosent laveste inntektene sier 37 prosent at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10 000 kroner.

Aleneboende under 45 år og enslige forsørgere oppgir dette omtrent like ofte som de med lave inntekter.

Også de som er arbeidsledige, studenter eller uføre oppgir oftere problemer med å klare en uforutsett utgift, mens de som er over 66 år sjeldnere opplever problemer med dette.

Få endende til å møtes

Når SSB spør folk om hvordan de opplever sin økonomiske situasjon er det 13 prosent som oppgir at det er vanskelig å få endene til å møtes, og 16 prosent sier at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett utgift på 10.000 kroner.

Unge aleneboende og enslige forsørgere er grupper som gjennomgående kommer dårlig ut. Lav utdanning, og det å stå utenfor arbeidslivet øker også sannsynligheten for å oppleve at økonomien ikke strekker til.

Dette er også grupper som oppgir lavere tilfredshet med livet, særlig arbeidsledige og uføre. Blant lavt utdannede er det både flere som oppgir høy og lav tilfredshet med livet, og færre legger seg midt på skalaen.

Å ha mulighet til å dekke både de løpende og uforutsette utgiftene gir trygghet. Utover å dekke grunnleggende behov, gir god økonomi mulighet til å unne seg ulike goder og valgfrihet, for eksempel til å reise på ferie.

I et land med lav økonomisk ulikhet er lykkenivået i befolkningen høyere. I Norge er det relativt små økonomiske forskjeller blant folk. Selv om ulikheten har økt litt de siste årene er den blant de aller laveste i Europa.

SSB skriver at det også er en klar sammenheng mellom inntekt og tilfredshet med livet: når vi beveger oss oppover inntektsskalaen stiger lykkenivået og tilfredsheten med livet.

Powered by Labrador CMS