Mens arbeidsledighet har vært det dominerende temaet som flest har vært opptatt av i hvert eneste valg siden 1998, er det innvandring som for første gang er viktigst. Og dette skiftet har skjedd raskt. I forrige valg var det 12 temaer som ble rangert som viktigere for tyskerne enn innvandring.Merkels foretrukne kandidat er liberalerne i FDP som hun delte regjering med frem til valget i 2013 da FDP falt under sperregrensen.
I en oversikt som Berliner Morgenpost har gjort, går det frem at den tyske valgkampen i 2017 skiller seg ut fra tidligere valgkamper.
Foto Viktigste temaene i tyske valg fra 2005 til og med 2017. Mens arbeidsledighet har gått ned har innvandring gått opp. Kilde: Berliner Morgenpost / Egne beregninger
Landets økonomiske situasjon var også et dominerende tema i flere valgkamper frem til 2013, men nå dukker det nesten ikke på dagsorden i det hele tatt. I stedet har sosial ulikhet og diskusjoner rundt renten vokst frem på plassene bak innvandring.
Jamaica eller ny storkoalisjon?
Foto Leder i Freie Demokraten, FDP, Christian Lindner. Foto: NTB Scanpix.
FDP har siden den gang fått en ny leder i 38-år gamle Christian Lindner som har klart å løfte partiet til rundt 9 prosent, ifølge Die Zeit ved å snakke seg varm om digitalisering, streng innvandringspolitikk og seg selv. Men en svart-gul regjering vil trolig ikke få flertall i Bundestag alene.
Enkelte analytikere har pekt på muligheten for en såkalt Jamaica-koalisjon bestående av CDU, FDP og De Grønne. En slik koalisjon vil trolig få flertall. Men De Grønne og FDP står langt fra hverandre i flere viktige spørsmål, blant annet klima, innvandring og EUs fremtid. Mens De Grønne ønsker et sterkere internasjonalt samarbeid, har Lindner vokst på å tone EUs rolle ned.
En annen mulighet er en ny storkoalisjon mellom CDU og sosialdemokratene. Forlik på tvers av tradisjonelle høyre og venstre-akser skaper samling, som er høyt skattet i Tyskland, men det gjør også at mange av de store politiske spørsmålene unngås i en ny periode.
For EU ville likevel en storkoalisjon kanskje være den beste løsningen. Schulz vil i likhet med Merkel og Macron reformere og styrke EUs institusjoner og har gått til valg på å opprette et europeisk pengefond og en egen EU-hær.
Men talspersoner for SPD har selv uttalt at de ikke ønsker å danne regjering med Merkel igjen. De foretrekker å bygge partiet i opposisjon.
Anders Nordeng i Point Carbon tror det tyske valget kan få følger for fremtiden til Energiewende, den tyske overgangen til fornybar energi.
I et analysenotat fremhever han kullets fortsatt betydelige posisjon i Tyskland. Skal Tyskland nå målsetningene i Parisavtalen må halvparten av energien som i dag kommer fra kull komme fra fornybare kilder innen 2030. I dag har landet 67 kullkraftverk, og 2 av 3 tyskere ønsker en utfasing, men hverken CDU eller SPD har ønsket å forplikte seg til en utfasingsplan før valget. Nordeng tror De Grønne og FDP sitter med nøkkelen.
Mens De Grønne har lagt frem en klar strategi med nedleggelse av 20 kullkraftverk innen 2030, ønsker FDP å oppheve loven om fornybar energi og heller basere seg på markedsløsninger. Ifølge dem trenger ikke fornybar energi lenger subsidier. Nordeng tror utfasing av kull vil ta lengre tid dersom FDP skulle få gjennomslag for sitt syn i en eventuell regjering.
