Samfunn

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim mener KrF og de andre partiene som ønsker en lærernorm bør snu etter at nye tall viser at det er de største og mest «skoleflinke» kommunene som vil tjene mest på en norm.

Asheim ber KrF droppe krav om lærernorm etter nye tall

Bare de store kommunene med skoler som allerede har lite frafall og gode resultater, vil nyte godt av en lærernorm, mener kunnskapsministeren.

Publisert Sist oppdatert

Vikarierende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) kaster krutt inn i de kommende budsjettforhandlingene med KrF og Venstre, med nye beregninger av KrFs krav om å innføre en lærernorm.

Beregningene viser at 170 av landets kommuner ikke vil få noen midler til nye lærere ved innføring av en slik norm, og at brorparten av lærerårsverkene vil gå til de største kommunene sentralt plassert i landet som Oslo, Bergen, Bærum, Trondheim og Stavanger.

– Det betyr at det er skolekommunene som allerede topper resultatlistene på nasjonale prøver og har lavest frafall, som vil få mest, mens mange av de kommunene og skolene som i dag sliter mest, ikke vil få noen midler, sier Asheim til NTB.

Ber KrF snu

KrF ønsker en lærernorm på skolenivå med maks 15 elever per lærer fra 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer fra 5. til 10. trinn. Det samme har SV tatt til orde for. Ap gikk i vår inn for en lærernorm fra 1. til 4. trinn på kommunenivå, men har ikke konkretisert antall elever per lærer.

Både Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for Grunnskolen krever også at det innføres en lærernorm.

Beregningene fra departementet viser blant annet at skolene i Finnmark, som sliter med stort frafall og bunnresultater på nasjonale prøver, ikke vil få en eneste ny lærerstilling med en lærernorm på kommunenivå, og kun fem lærere på skolenivå. Landets beste skolefylker, Oslo og Akershus, vil derimot få til sammen 1.145 nye årsverk med norm på skolenivå eller 870 årsverk på kommunenivå.

Departementet har beregnet at det vil koste 2 milliarder kroner å innføre en lærernorm på skolenivå og 1,3 milliarder kroner å innføre en norm på kommunenivå. Asheim sier en så stor satsing vil være kostbar og gi svært lite til de skolene som ikke blir omfattet av normen.

– Vi har utfordringer på skoler over hele landet, ikke bare i de største kommunene. Hvis jeg hadde bodd i Finnmark, ville jeg ikke vært fornøyd med at jeg ikke fikk en eneste krone av en så stor satsing, sier Asheim.

Asheim sier en annen trolig konsekvens er at mange småskoler og grendeskoler vil bli lagt ned. Han sier regjeringen heller ønsker å kanalisere pengene til de skolene som trenger det, uavhengig av størrelse.

– Mitt budskap til KrF er å revurdere forslaget om en norm, når de nå ser hva slags utslag det faktisk vil føre til. Jeg tror dette er utslag som også mange av KrFs velgere vil stille spørsmål ved, mener Asheim.

– Oppkonstruert

KrFs utdanningspolitiske talsmann Hans Fredrik Grøvan kaller utspillet fra Asheim for en oppkonstruert konflikt mellom sentrale og perifere kommuner.

– Vi er overbevist om at en norm vil gi en bedre kvalitet i skoler over hele Norge, at den vil gi en bedre arbeidssituasjon for lærerne, økt mulighet for tilpasset opplæring og mindre behov for spesialundervisning. Det har vi sett fra de forsøkene som allerede er prøvd ut i noen kommuner, sier Grøvan til NTB.

Han er ikke enig at det er et paradoks at det vil bli skolene og kommunene som gjør det best, som vil få brorparten av midlene.

– Hvis man kun måler resultater på kunnskapsprøver i matte, norsk og engelsk, så er det riktig at noen av de største kommunene har gode resultater, men skole er mer enn bare kunnskap i enkelte fag, det handler om dannelse og å ivareta eleven på en god måte, sier Grøvan.

KrF har i budsjettforhandlinger de siste fire årene vært med på å sikre 1,3 milliarder kroner til flere lærere på 1. til 4. trinn, og har varslet at en opptrapping tilsvarende en lærernorm blir hovedkravet i de kommende forhandlingene. Han mener en norm er nødvendig i tillegg, fordi undersøkelser har vist at mange kommuner ikke brukte de ekstra midlene til å øke lærerandelen for de yngste.

I de nye beregningene er det ikke tatt hensyn til disse midlene, opplyser departementet.

Lærernorm- og tetthet

  • Fram til 2003 kunne det maks være 28 elever i en klasse på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet.

  • Denne begrensningen ble fjernet og erstattet med formuleringen: «Undervisningsgruppene skal være pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig».

  • Antall store klasser har økt etter at grensene ble fjernet. Mens det i skoleåret 2001/2002 bare var 14 prosent av elevene som gikk i klasser med over 20 elever, var det økt til 25 prosent av elevene i 2012/2013.

  • På Stortinget ønsker KrF, SV, Ap og Rødt å innføre en nasjonal norm for lærertetthet.

  • KrF og SV vil ha en gjennomsnittlig gruppestørrelse per lærer på maks 15 elever fra 1.–4. trinn og maks 20 elever fra 5.–10. trinn på hver skole.

  • Ap vil ha en lærernorm for 1.–4. klasse på kommunenivå, men har ikke konkretisert hvor mange elever per lærer.

  • Rødt vil ha maksimalt 20 elever i hver klasse på grunnskolen og to lærere i alle timer i første klasse når det er mer enn 15 elever.

  • KrF har varslet at økt lærertetthet på 1.-4.-trinn er blant deres hovedkrav i de kommende budsjettforhandlingene med regjeringen.

  • KrF la forrige uke fram et forslag om lærernorm som skal behandles av Stortinget i løpet av høsten.

Powered by Labrador CMS