Annonse
Nye borgere som snart får personnummer og dermed har et fullstendig fødselsnummer. Jordmor Ragnhild Myrbø setter inn knappenåler for dagens nyfødte ved fødeavdeling B på Akershus universitetssykehus. Foto: NTB-scanpix.

Datatilsynet kritisk til at regjeringen vraker beste løsning for nytt fødselsnummer

Siden 1964 har alle som er født i Norge eller kvalifiserer for norsk pass, blitt tildelt et fødselsnummer som består av 11 sifre. Når mer enn 7 millioner fødselsnumre er tildelt, er Norge i ferd med å gå tom for nye numre. Allerede fra 2030 er det kritisk for Folkeregisteret, og innen 2040 er det slutt på de ordinære fødselsnumrene.

Les resten med abonnement fra
Velg det abonnementet som passer best for deg. Priser fra:
1,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

Fødselsnummersystemet

  • Dagens fødselsnummersystem ble etablert 1. oktober 1964.
  • Alle som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet i 1960, fikk tildelt eget fødselsnummer. Den eldste som fikk, var født i 1855.
  • Fødselsnummeret skal ha elleve sifre, der de seks første består av personens fødselsdato: To sifre for dag, to for måned, to for år.
  • De fem siste sifrene er personnummeret, der det midterste angir kjønn og de øvrige er kontrollsifre.
  • Fødselsnummer tildeles i dag de som er bosatt i Norge i folkeregisterlovens forstand, de som er født i landet samt norske statsborgere som aldri har bodd i Norge, men som skal ha norsk pass.
  • Norge var sammen med de skandinaviske landene pioner på området, og fremdeles har mange land ikke et felles nasjonalt nummer eller annen felles personidentifikator for identifisering av landets innbyggere.
  • Med dagens innbyggerutvikling vil Folkeregisteret slippe opp for fødselsnumre innen 2040.
  • En stor jobb er gjort for å utrede framtidas fødselsnummer. Et forsøk på å få felles nordiske fødselsnumre strandet i januar i år.
  • I mars sendte regjeringen ut et forslag om å beholde dagens fødselsnummer, men ta vekk informasjon om kjønn.
Annonse

Fødselsnummersystemet

  • Dagens fødselsnummersystem ble etablert 1. oktober 1964.
  • Alle som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet i 1960, fikk tildelt eget fødselsnummer. Den eldste som fikk, var født i 1855.
  • Fødselsnummeret skal ha elleve sifre, der de seks første består av personens fødselsdato: To sifre for dag, to for måned, to for år.
  • De fem siste sifrene er personnummeret, der det midterste angir kjønn og de øvrige er kontrollsifre.
  • Fødselsnummer tildeles i dag de som er bosatt i Norge i folkeregisterlovens forstand, de som er født i landet samt norske statsborgere som aldri har bodd i Norge, men som skal ha norsk pass.
  • Norge var sammen med de skandinaviske landene pioner på området, og fremdeles har mange land ikke et felles nasjonalt nummer eller annen felles personidentifikator for identifisering av landets innbyggere.
  • Med dagens innbyggerutvikling vil Folkeregisteret slippe opp for fødselsnumre innen 2040.
  • En stor jobb er gjort for å utrede framtidas fødselsnummer. Et forsøk på å få felles nordiske fødselsnumre strandet i januar i år.
  • I mars sendte regjeringen ut et forslag om å beholde dagens fødselsnummer, men ta vekk informasjon om kjønn.
Annonse