Annonse
Oslo tingrett omfattes av det pågående digitaliseringsprosjektet. Men hva hjelper effektivisering uten dommere? Foto: NTB scanpix
Innsparinger skader rettssikkerheten

Domstolene vil ha fritak fra avbyråkratisering

Norske dommere er sterkt bekymret over den økonomiske utviklingen i rettssystemet.

– Stemningen i domstolene går klart i retning av sterk bekymring knyttet til hvordan dette skal gå. Det er ingen tvil om det.

– Det er en utvikling vi ser på med stor bekymring hvis det skal fortsette i samme takt som nå, sier styreleder i Domstoladministrasjonen (DA) Bård Tønder til Dagens Perspektiv. 

Tønder går rett i kjernen i problemet i Domstoladministrasjonens årsberetning for 2016, som Dagens Perspektiv har fått tilgang til. I styrets beretning heter det:

«Ressurssituasjonen for domstolene ble vanskeligere i 2016. Stortinget vedtok ytterligere innsparinger i statlig virksomhet, også i domstolene, gjennom den såkalte reformen for avbyråkratisering og effektivisering.
I 2017 blir det en viktig oppgave å skape politisk forståelse for at de økonomiske rammene til domstolene må forbedres».

Les mer:

Bør gå fri fra avbyråkratiseringsreform

Styrelederen i DA mener domstolene, på grunn av sin sentrale og viktige samfunnsrolle, bør unntas regjeringens store «avbyråkratiseringsreform».
Endringsvillig: Styreleder Bård Tønder minner om at omstillingsmidler og driftsmidler er vidt forskjellige ting. (Foto: Domstol.no)

– Det problematiske med den akutte situasjonen for domstolene er at vi stadig blir påført en reduksjon i driften. Og pengene i driften går i sin helhet til å produsere domsavgjørelser. Og da vil dette veldig lett kunne gå ut over saksbehandlingstider. Det er et stort problem.

– Vi er den tredje statsmakt, og det er viktig at den er oppe og går på både et kvalitativt og kvantitativt akseptabelt nivå.

– Alle driftsmidler går til faste utgifter, som husleie og lønn, sier styreleder Tønder til Dagens Perspektiv.

En direkte konsekvens av regjeringens sparingsvedtak var at den norske Domstoladministrasjonen forlenget de bemanningsreduserende tiltakene i domstolene i fjor.

– Vi har veldig få alternativer å kunne plassere nedskjæringen på, annet enn at man ikke utlyser nye stillinger etterhvert som de blir ledige. Det blir praktisk sett det eneste realistiske alternativet når vi nå blir pålagt slike nedskjæringer.

I fjor hadde domstolene 77 færre årsverk enn året før; totalt 1813 årsverk. Samtidig øker saksmassen, og dermed overhenget.

Statistikken for 2016 viser at antall saker som kommer til domstolene fortsetter å øke. «Økt saksinngang kombinert med nedbemanning har medført lengre saksbehandlingstid i flere domstoler,» heter det i domstolenes årsrapport for 2016, som Dagens Perspektiv har fått tilgang til.

Vi blir stadig  påført en reduksjon i driften. Og pengene i driften går i sin helhet til å produsere domsavgjørelser

I 2017 blir det en viktig oppgave å skape politisk forståelse for at de økonomiske rammene til domstolene må forbedres, slår Tønder og direktør Sven Marius Urke fast i rapportens beretning.

– Kvaliteten svekkes

Rapporten viser at folkets tillit til domstolene fortsatt er høy.

35 prosent av de 1007 spurte sier deres tiltro til domstolene er «svært stor» mens 51 prosent svarer at den er «stor». Kun tre prosent svarer at de har «liten eller ingen tiltro» til domstolene. Undersøkelsen viser at tiltroen til domstolene er den høyeste blant et utvalg av statsmaktene og politiet. Regjeringen scorer lavest; 70 prosent har «stor eller svært stor tiltro» til de folkevalgtes flertall.

Men selv om domstolene fortsatt nyter tillit i befolkningen har den dalt noe siden toppåret 2014. Og nå går domstolene harde år i møte, om politikerne ikke tar grep. For mens de blå-blå har pumpet opp og reformert norsk politi, som på kort og lang sikt skal sørge for bedre arbeid og høyere oppklaringsprosent, har domstolene blitt tilsvarende neglisjert.
Bekymret: DA-direktør Sven Marius Urke skriver i årsrapporten for 2016 at kvaliteten i norske domstoler kan svekkes om de ikke tilføres flere midler - fort! (Foto: domstol.no)

«De siste årene har det vært en åpenbar ubalanse i bevilgningene til politiet og kriminalomsorgen sett i forhold til domstolene. Denne ubalansen ser ut til å fortsette,» heter det i årsrapportens vurdering av fremtidsutsikter. Den fortsetter:

«Økte beholdninger og saksbehandlingstider rammer brukere av domstolene hardt. Lange saksbehandlingstider har menneskelige og økonomiske konsekvenser. Når det tar lang tid før sakene kommer til hovedforhandling, har det også en negativ effekt på kvaliteten på den bevisføringen som skjer ved vitner.»

– Vi er veldig oppmerksomme på at politiet og påtalemyndigheten har fått økte midler, og om det slår inn med styrke i domstolene. Det er alltid vanskelig å si om det er en konkret årsakssammenheng, men det er all grunn til å tro at det vil ha en slik effekt, sier Tønder.

Endringsvilje

Tønder understreker at domstolene og de som jobber der er «fullt innstilt på å gjøre det som kan gjøres for å effektivisere». Blant annet er de i startfasen på et stort digitaliseringsprosjekt som styrelederen mener «åpenbart vil føre til effektivisering.» Det har de fått penger av regjeringen til å gjennomføre. I tillegg skal juryordningen i norske rettssaler avvikles.

– Det er ingen uvillighet med det. Men digitaliseringsprosjektet kan vi ikke regne med å få en effekt av på en stund. Dessuten er det lagt opp slik at det ikke gjelder alle domstolene, men de store, som selvsagt utgjør en stor andel av sakene i norske domstoler.

– Så ser vi på måten å arbeide på, på andre områder. Det er for tidlig å si hvilken effekt vi kan få ut av det, og det er i aller høyeste grad for tidlig å få noen effekt av det. Vi har jo ikke kommet til bunns i hvordan dette kan organiseres, slik at dette kan bli mer effektivt.

– Kan målene i strategiplanen for perioden 2014-2020 gjennomføres med dagens ressursutvikling?

– Strategien forutsetter at vi får de midlene vi trenger for å modernisere domstolen. Det må vi si at vi langt på vei får, på den sektoren, i og med at vi er inne i dette digitaliseringsprosjektet. Og det er vi veldig takknemlige for. Problemet er at midlene til drift stopper opp – eller blir redusert – for da får man en negativ effekt på selve driften. Det er på en måte to ulike sider vi snakker om: å foreta utvikling, og forestå driften av domstolene slik den er i dag.

Omstilling

DA fremmet i fjor et forslag om endring av domstolstrukturen i Norge, som de mente ville føre til mer effektiv utnyttelse av ressursene.

– Men det fikk vi jo ikke adgang til. Det ble stanset.

Noen sammenslåinger av domstoler har likevel skjedd, eller politisk vilje på lokalt plan.

– Det er noe vi jobber videre med, og det har Stortinget også gitt oss adgang til å gjøre.

Samtidig undersøkes muligheter for å effektivisere ledelsen i domstolene, forteller styreleder Tønder.

– Det foregår slik at vi ser etter hvor det er klare og sterke fordeler ved å slå sammen ledelser ved forskjellige domstoler, sier han.

Han vil heller ikke ensidig gå ut å si at de kun er misfornøyd. For det settes midler til side for å modernisere og effektivisere.

– Vi har blitt kommet i møte på veldig viktige områder for omstilling av domstolene. Men vi har andre sider, hvor vi gjerne skulle hatt flere midler, for å si det sånn.

Avbyråkratisering

Med sittende regjering skulle det avbyråkratiseres i stor stil, men som Dagens Perspektiv dokumenterte i mars har det blitt 2710 flere statsansatte med de blå-blå.

– Politikerne har ikke vært tvunget til å prioritere, og derfor har man ikke prioritert, sa professor i politisk økonomi, Rune Jørgen Sørensen, da.

Den vil kunne utvikle seg i en negativ retning hvis dette fortsetter i samme takten som nå

– Føler dere dere snytt?

– Vår oppgave blir å gi et varsko. Vi må i og for seg akseptere det vi får, vi har jo ikke noe valg. Vår oppgave er å gi beskjed om konsekvensen, sier Tønder.

– Og de mener du kan bli ganske alvorlig?

– Den vil kunne utvikle seg i en negativ retning hvis dette fortsetter i samme takten som nå. Når ressursene blir begrenset, og presset på dommerne blir stort, er det alltid en fare for at det skaper dårlige arbeidsvilkår for dommerne. Vi er ikke helt der i dag, men det kan skje om utviklingen får lov å fortsette.

Annonse
Annonse