Samfunn
Frivillig innsats tilsvarte 74 milliarder
Regner man med verdien av frivillig arbeid, var de ideelle og frivillige organisasjonenes bruttoprodukt beregnet til om lag 130 milliarder i 2015.
Dette tilsvarte 4,1 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP). Av dette sto ulønnet innsats for om lag 74 milliarder.
Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte i overkant av 87.200 årsverk, en økning på 1,2 prosent fra året før. Ulønnet innsats er beregnet til nesten 147.800 årsverk, skriver Statistisk sentralbyrå.
En undersøkelse av frivillig arbeid fra Institutt for samfunnsforskning indikerer at det stod i overkant av 1,7 frivillige årsverk bak hvert lønnet årsverk.
I tillegg til den frivillige innsatsen dekket husholdningenes bidrag nesten 44 prosent av organisasjonenes driftskostnader i 2015.
Viktige velferdsoppgaver
Aktivitetene i de ideelle og frivillige organisasjonene spenner over mange områder, og organisasjonene bidrar til å utføre viktige oppgaver i velferdssamfunnet gjennom sin tjenesteproduksjon.
Som for tidligere år er det helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning som stod for de største bidragene. Aktivitetene innenfor disse områdene utgjorde nærmere 59 prosent av bruttoproduktet i sektoren dersom vi ser bort fra den frivillige innsatsen.
- LES OGSÅ: Frivillighet først i kommunereformen
Organisasjonene innenfor kultur og fritid bidro med nærmere 13 prosent, mens organisasjonene i de øvrige aktivitetskategoriene hadde et samlet bidrag på i overkant av 28 prosent av sektorens bruttoprodukt. Denne sammensetningen har endret seg lite de siste årene.
Kultur og fritid
Området med desidert mest dugnadsinnsats er kultur og fritid inkl. idrett. Dette området står for nær halvparten av de frivillige årsverkene totalt.
Organisasjonene innenfor denne kategorien øker sitt bidrag til sektorens totale bruttoprodukt til over 32 prosent dersom vi inkluderer verdien av det frivillige arbeidet.
Idrett alene hadde i overkant av 34.300 frivillige årsverk eller om lag 23 prosent av alle de frivillige årsverkene.
Organisasjonene finansierer sin virksomhet gjennom flere kanaler. Både gjennom salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, loddsalg, gaver og innsamlinger med mer.
Beregningene i satellittregnskapet viser hvordan organisasjonene finansierer den løpende driften. Midler til investeringer og virksomhet i utlandet er holdt utenfor.
Husholdninger viktigste inntektskilde
Beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke nesten 44 prosent av organisasjonenes driftsinntekter.
Stat og kommune bidro med henholdsvis 27 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 13 prosentene kom fra næringslivet.
Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 75 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester.
Husholdninger er den viktigste inntektskilden for flere av kategoriene, men nær halvparten av husholdningenes bidrag går til organisasjoner innen kultur og fritid, og lokalmiljø og bolig. Midlene fra næringslivet gikk hovedsakelig til yrkes-, bransje- og fagforeninger, samt utdanning og forskning.
