Annonse
SKREMMER SP: Tesla S – elite-elbilen som skremmer vannet av senterpartister. Foto: NTB-scanpix.
Skriver brev til senterpartister

Frykter konsekvensene av Sps elbil-forslag

Denne helgen avholder Senterpartiet sitt landsmøte. I forkant av møtet har det vakt en viss oppmerksomhet at leder for programkomiteen i Senterpartiet, oljegründer og Sp-nestleder Ola Borten Moe, har frontet et forslag om å kutte støtteordningene for kjøp av elbilen Tesla.

– Staten subsidierer luksusforbruket til de rikeste, sa Moe til Dagens Næringsliv og alle andre som ville høre.

Les resten med abonnement fra
Velg det abonnementet som passer best for deg. Priser fra:
1,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement
Vil du ha regningen rett til bedriften? Klikk her

Hårete klimamål

I henhold til Paris-avtalen har Norge forpliktet seg 40 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030.

I tillegg har Stortinget vedtatt å knytte Norge til EUs klimamål om å redusere skadelige utslipp med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990-nivået.

Hva disse klimamålene vil innebære av tiltak, er ennå ikke klart, men EU vil blant annet bestemme hvor mye hvert enkelt medlemsland må kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Ikke-kvotepliktig sektor dekker transport, landbruk, avfall og bygg – og det er åpenbart at transportsektoren må ta en stor andel av dette.  

Prinsippet i EU er at de rikeste landene skal kutte mest – og EU-kommisjonen går inn for at de ulike landene må kutte opp til maksimum 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005. De rikeste landene må kutte mest, men de som er fattigere, slipper billigere unna.

Norge er altså en del av dette regimet, og det er ikke usannsynlig at man her i landet får i «oppdrag» å gjennomføre et maks kuttnivå på 40 prosent, men dette skal regjeringen forhandle med EU om.   

For transportsektoren har Stortinget også satt seg et ambisiøst mål: Alle nye solgte biler skal være nullutslipp etter 2025.

Annonse

Hårete klimamål

I henhold til Paris-avtalen har Norge forpliktet seg 40 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2030.

I tillegg har Stortinget vedtatt å knytte Norge til EUs klimamål om å redusere skadelige utslipp med 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990-nivået.

Hva disse klimamålene vil innebære av tiltak, er ennå ikke klart, men EU vil blant annet bestemme hvor mye hvert enkelt medlemsland må kutte utslippene i såkalt ikke-kvotepliktig sektor. Ikke-kvotepliktig sektor dekker transport, landbruk, avfall og bygg – og det er åpenbart at transportsektoren må ta en stor andel av dette.  

Prinsippet i EU er at de rikeste landene skal kutte mest – og EU-kommisjonen går inn for at de ulike landene må kutte opp til maksimum 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005. De rikeste landene må kutte mest, men de som er fattigere, slipper billigere unna.

Norge er altså en del av dette regimet, og det er ikke usannsynlig at man her i landet får i «oppdrag» å gjennomføre et maks kuttnivå på 40 prosent, men dette skal regjeringen forhandle med EU om.   

For transportsektoren har Stortinget også satt seg et ambisiøst mål: Alle nye solgte biler skal være nullutslipp etter 2025.

Annonse