Annonse
Humanister brukes i Silicon Valley blant annet for å gjøre digitale tjenester mer brukervennlige. Foto: Timothy Muza / CC

Humaniora opp av asken

Gründer, investor og Silicon Valleys kanskje mest innflytelsesrike person, Marc Andreesen, skal ha sagt at studenter med en engelsk-grad kom til å ende opp med en jobb i en skobutikk.

Men det var i 2012.

Ifølge en artikkel i Financial Times har tidene og de teknologiske motene endret seg dramatisk siden det. For Silicon Valley er i ferd med å ta inn over seg at det er verdier i kunnskap utover bits og bytes, skriver Hannah Kuchler som selv har en grad i historie.

Et taktskifte oppstod i sommer. Stanford-ingeniøren Tracy Chou skrev en kronikk i Quartz hvor hun beskriver hvordan hun selv utviklet seg fra å tenke på humanistiske fag som unødvendige og søkende etter mening hvor det ikke finnes noen mening - til i dag hvor hun har et annet syn på de myke fagene.

«Teknologiprodukter og tjenester bygges av mennesker og kommer med menneskenes innebygde misoppfatninger. Disse tjenestene former samfunnet rundt seg igjen, noen ganger i skremmende grad», skriver hun og peker på medienes klikk-journalistikk og Facebooks problem med spredning av falske nyheter som eksempler.

Den innsikten er det flere som nå sitter med. Kuchler viser til boken «The Fuzzy and the Techie: Why the Liberal Arts Will Rule The Digital World av investor Scott Hartley.

I motsetning til det spesialiserte norske utdanningssytemet, der man gjerne begynner på et profesjonsløp rett etter Exphil, åpner det amerikanske systemet for innslag av en bredere sammensetning av fag i gradene. Det har bidratt til at folk med humanistisk bakgrunn har innehatt lederposisjoner i bransjen hvor de aldri ville sluppet til i Norge.

I boken sin viser Hartley til Susan Wojcicki, administrerende diretør i YouTube fikk en grad med hovedtyngden i historie og litteratur, mens Brian Chesky i AirBnB har en bachelorgrad i kunsthistorie, og selv Marc Zuckerberg studerte psykologi ved siden av informatikkstudiene. Og i dag er det et åpent spørsmål hvilken av disse to fagene som i størst grad av formet Facebook.

Og det er også mer konkrete tegn på at en endring er på gang. 2015-tall fra LinkedIn viser ifølge Kuchler at bedriftene i Silicon Valley ansetter folk med humanistisk bakgrunn i økende grad.

Sliter med rekrutteringen

 

Situasjonen i Norge er at antallet studenter på humanisitske og estetiske fag har falt de siste 20 årene.

– Det har vært lav interesse både fra næring og industri. Generelt er problemet at man ikke ser koblingen fra politisk hold. Og et STEM-orientert næringsliv har samme holdning, sier Kahoot-gründer Johan Brand til Dagens Perspektiv i en Twitter-melding. Han tror den yngre generasjonen teknologifolk er mer åpne. Selv bygde han og med-gründer Jamie Brooker Kahoot med HF-kompetanse helt fra starten.

Anne Kristin Børresen som er dekan ved det humanisitiske fakultetet ved NTNU og leder for Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora, peker på at slutten av nittitallet var en gullalder for humanistiske studier.

– Dagens studenter ønsker seg profesjonsutdanninger og klar yrkesretting. Det var ikke et flertall av studentene like opptatt av i 1997, sier hun. En grunn kan være at frie studier hadde en annen status før.

Frafallet har, i likhet med mange andre fag, vært høyt på humanistiske utdanninger. Som et resultat har de ved NTNU sett på studieprogrammene og jobber aktivt for at studentene skal lære på flere arenaer enn de gjorde før. Det har gitt resultater. Våre søkertall går ikke ned lenger og flere fullfører grader.
Anne Kristin Børresen, dekan ved det humanistiske fakultetet ved NTNU. Foto: NTNU.

– Vi har fortsatt for få som går fra bachelor til master, men det jobber vi for å snu, sier hun: – En måte å møte motgangen er å gi studentene muligheter til å skrive oppgaver i samarbeid med arbeidslivet. Da oppdager studentene at kompetansen deres er nyttig i arbeidslivet.

En utbredt oppfatning i sektoren er at Humaniorameldingen var god på analyse, men kom med få nye tiltak. Heller ikke i statsbudsjettet ble det presentert nye midler som vil løfte de humanistiske fagene.

– Det er riktig at det har blitt iverksatt få konkrete tiltak til nå, men vi som jobber med dette opplever større oppmerksomhet omkring hvordan våre fag kan bidra og vi er i større grad blitt invitert inn til å konkurrere om midler.

Det sier Anne Kristin Børresen som er dekan ved det humanisitiske fakultetet ved NTNU og leder for Det nasjonale fakultetsmøtet for humaniora.

Fakultetsmøtet spilte inn ønske om en ny søyle, kalt kulturelle endringsprosesser, for i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som skal revideres i 2018. Alle de store universitetene spilte også inn behovet for en ny satsing som åpner for humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningsprosjekter. Det er fordi noen av utfordringene i dag, som for eksempel de store flyktningestrømmene, krever svar som særlig våre fag kan bidra med.

– Som dekan forventer jeg at vi ser resultater av satsingen på mellomlang sikt, sier hun.

Annonse
Annonse