Annonse
Unge tenker annerledes enn før, det gir utslag i studievalg. Foto: Thought Catalouge /CC

Humanioras fall

I 1997 kom Radiohead ut med albumet Ok, Computer. Oljeprisen stod i 20 dollar fatet og folk hadde akkurat begynt å diskutere at siste sesongen av Seinfeld snart kom på norsk TV. En ny bok om en ung trollmann gikk seiersrunder på barnerommene.

Dette året var det humanistiske og estetiske fag det som tiltrakk seg flest studenter. Ifølge Indikatorrapporten 2017 gikk 33.000 på et eller annet slikt kurs dette året. Til sammenligning gikk 27.000 på helse-, sosial-, og idrettsfag det året. Men allerede i 2003 var humaniora blitt det minste fagområdet. Kraftig forbigått av alle de andre, og mest av helsestudentene. 

Og minst er det fortsatt. 
 

Større usikkerhet

Førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania tror usikkerheten ved humanistiske utdannelser har økt. 

– Det er vanskelig å argumentere for at du kommer til å stå i en trygg jobb som 35-åring når man er i startfasen på en humanistisk utdannelse, sier han.

Han tror mentaliteten endret seg noe etter finanskrisen 

– Det ble et større alvor rundt det med å få seg en trygg jobb. Det er ikke nødvendigvis slik at ledigheten har steget så mye totalt sett, men de unge har vært noe hardere rammet, og det offentlige ordskiftet har dreid rundt hvordan selv de med visse høye utdannelser kan slite på arbeidsmarkedet, sier han.

Det trengs ikke mange historier om hvordan deltidsjobben på skole-fritidsordningen gikk fra å være et kortsiktig prosjekt for unge med humanistiske utdannelser til noe på mer fast basis, før man begynner å se seg om etter noe annet. Mens drømmen for mange som valgte denne retningen var å jobbe i forlag eller akademia, var sikkerhetsventilen dersom karakterene ikke var de aller beste som regel å falle tilbake på lektoryrket og ta en jobb i skolen. Tangen peker på at statusen til læreryrket har vært utfordret de siste tiårene, og at det også vil påvirke hvordan unge tenker om en eventuell utdanning i humanistisk retning.

Det kanskje minst arketypiske humanisitske faget medievitenskap forsøker å slå seg opp med å være nytteorienterte og rettet mot PR. Det arketypiske humaniora faget filosofi har blitt en leverandør av etikk for næringslivet.

– Nyttiggjøringen av faget har virket litt anstrengt, sier Tangen. – Det er alltid rom for en og annen etiker i næringslivet, men det er ikke plass til mange.

Tekniske fag vokser

1997 var også året hvor Deep Blue for første gang slo Garry Kasparov i sjakk, Microsoft ble verdens mest verdifulle selskap og Apple tok tilbake Steve Jobs. Studenttallet innen tekniske fag i Norge har økt kraftig de siste 20 årene. Riktignok falt det litt etter dotcom-boblen tidlig på 2000-tallet, men siden finanskrisen har naturvitenskapelige og tekniske fag økt i raskere tempo enn de andre fagområdene. Et hederlig unntak er lærerutdanningene, som siden regjeringsskiftet har hatt en formidabel vekst i studenttall.

Politisk vilje

Men ikke humaniora. Og det har man forsøkt å gjøre noe med. I sommer vedtok Stortinget regjeringens humanioramelding. Daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen trakk frem at humaniora måtte bidra til å løse de store samfunnsutfordringene.

Meldingen var det første dokumentet hvor det ble foretatt en helhetlig gjennomgang av humaniorafeltet i Norge, og hvor en så på humanioras relevans innen flere områder og særlig spørsmål knyttet til integrering, migrasjon og konflikt, de store teknologiskiftene og klima, miljø og bærekraft. Meldingen slo fast at næringslivet etterlyser flere kandidater som kombinerer ingeniør- eller økonomiutdanning med kunnskap om språk og kultur. Det er flere humanistiske kandidater som har vansker med å få arbeid som samsvarer med kompetansen, enn andre kandidater med mastergrad, og de arbeider i større grad i ufrivillig deltid.

Meldingen varslet ingen friske midler, men presenterte en lang rekke tiltak. Det skal blant annet etableres et rektormøte i forbindelse med innføringen av utviklingsavtaler. 

Tiltak i budsjettet

Universitetene og høyskolene skal bli invitert til et møte om oppfølgingen av meldingen i høst, hvor det skal tas opp flere ting, blant annet sikring av små og utsatte fag og humanioras forhold til skolen. Hensiktsmessige mekanismer for særfinansiering av utsatte studietilbud og fagområder skal  utredes, ifølge innstillingen.

Enkelte tiltak er det også blitt i statsbudsjettet. Kunnskapsdepartementet ønsker å etablere mastergradsprogram spesielt tilrettelagt for norske studenter i sentrale samarbeidsland. Departementet vil innføre et nytt stipend som skal stimulere aktuelle kandidater til å søke seg til slike program, heter det i statsbudsjettet. Videre pekes det på utfordringen det blir å integrere de humanistiske aspektene både i utdanningsprogram og i mer tverrfaglege forskningsprosjekt.

I Forskningsrådets store gjennomgang av humaniora som ble presentert i sommer, heter det at det finnes lommer med svært høyt faglig nivå, også internasjonalt, men ingen grupper eller institusjoner når helt opp internasjonalt. Mellom 2011 og 2015 var det en svak økning i såkalte publikasjonspoeng. Denne veksten var det estetiske fag, mediefag og nordisk litteratur som stod for. Språkfagene og andre litteraturfag hadde en nedgang. 26 prosent av forskerne publiserte ingenting.

Evalueringen falt veldig godt ut for UiO, men ble av andre kritisert for å legge for stor vekt på kvantitative data.

Sist uke konkluderte styret ved UiO med at flere av egne innspill var blitt fulgt opp, blant annet at humaniora må få større plass i de nasjonale forskningsprogrammene, og at humanistene må være med å påvirke utviklingen av programmene.

Det skal også prøves ut et fjerde påbyggingsår i bachelorgraden for spesielt krevende språkfag som japansk.

Annonse
Annonse