Samfunn

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og leder for Norsk studentorganisasjon Marianne Andenæs er enige om at det tar for lang tid for å oppnå kjønnbalanse i toppledelsen i akademia.

Hvor blir det av kvinnene?

Mellom 2007 og 2016 har andelen kvinner i faglige toppstillinger steget med 10,2 prosentpoeng. Med dette tempoet vil det være kjønnsbalanse først om 22 år.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag presenterte Kunnskapsdepartementet den årlige «Tilstandsrapporten» for høyere utdanning. Den viser at bare 28,2 prosent av professorer og dosenter i Norge er kvinner.

Den gjennomsnittlige økningen av andel kvinner i faglige toppstillinger er omlag 1 prosentposent årlig. Norsk studentorganisasjon (NSO) mener utviklingen går for sakte.

– Det er et flertall av kvinner blant studentene i høyere utdanning, men hvor blir kvinnene av når toppstillingene skal fylles?» spør Marianne Andenæs, leder i studentorganisasjonen.

– Kan ikke vente 22 år

Tilstandsrapporten viser at andelen avlagte doktorgrader i Norge har vært jevnt fordelt mellom kvinner og menn de siste årene, men kjønnsbalansen blir sterkt redusert når en ser på professorer og dosenter.

Med dagens utvikling vil en ikke oppnå kjønnsbalanse i toppstillingene i akademia før 2039.

NSO mener blant annet det bør sees på hva som gir merittering, sammensetning av tilsettingsutvalg og muligheten for å kombinere arbeid og familieliv.

Vi er ikke tjent med at akademia er dominert av ett kjønn

Andenæs etterlyser en aktiv likestillingspolitikk fra institusjonene, Storting og Regjeringen som svarer til årsakene på ubalanse.

– Vi har ikke tid å vente 22 år før vi har reel kjønnsbalanse på toppnivå i norsk akademia. Nå må det iverksettes konkrete planer for å få et mangfoldig og likestilt akademia, og det må jobbes aktivt for en bred rekruttering både blant studenter og ansatte. Vi er ikke tjent med at akademia er dominert av ett kjønn, sier Andenæs.

Fortsatt langt igjen

Av de statlige institusjonene har Høgskolen i Oslo og Akershus og Kunsthøgskolen i Oslo høyest kvinneandel i faglige toppstillinger, begge med 46,2 prosent.

Institusjonene med størst økning fra 2015 til 2016 er Høgskolen i Østfold (5,9 prosentpoeng) og Universitetet i Agder (5,7 prosentpoeng).

– Vi er selvsagt glade for at kvinneandelen vokser i faglige toppstillinger. Samtidig ser vi det fortsatt er langt igjen. Det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og det bør gjenspeiles også i professor- og dosentstillinger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Fullfører ikke på normal tid

Høyere utdanning i Norge er et område i vekst. Tallet på registrerte studenter har økt i mange år, og også antall norske studenter i utlandet øker.

I 2016 passerte studenttallet i Norge for første gang 250 000. OECD-statistikk viser at Norge er et av landene der flest tar høyere utdanning en eller annen gang i livet. Samtidig blir konkurransen om å komme inn på studiene stadig sterkere.

Gjennomføringsgraden på normert tid er derimot lavere enn ønskelig, i underkant av 40 prosent på bachelornivå og litt høyere på mastergradsnivå.

Det er flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning, og det bør gjenspeiles også i professor- og dosentstillinger

«En stor andel av studentene trenger altså lengre tid enn normert for å fullføre studiene,» skriver rapportforfatterne.

Mistilpasning i arbeidslivet

Den mest populære studieretningen er innenfor økonomisk-administrative fag.

«Til tross for at antall studenter har økt med nesten 90 prosent i løpet av de siste ti årene, er det ikke noe som tyder på at de opplever spesielle problemer i arbeidsmarkedet,» går det frem i rapporten.

Også innenfor ingeniørfag og teknologiske fag har tallet på kandidater økt med mer enn 50 prosent i den samme perioden.

Kandidattallene for helsefagutdanningene fortsatte å stige samlet sett i 2016, mens det var en liten nedgang for lærerutdanningene. Det skyldes svake tall særlig for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn.

Arbeidsledighet er ikke et problem for studenter som uteksamineres med en mastergrad. Likevel peker rapporten på at en del av masterstudentene er undersysselsatt eller har arbeidsoppgaver som ikke krever høyere utdanning.

Studenter fra humanetiske og estetiske utdanninger har størst grad av mistilpasning i arbeidslivet. Problemet er størst for små og spesialiserte fag som allmenn lingvistikk og filosofi.

Powered by Labrador CMS