Samfunn

INGEN KASTELOV: Departementet har utredet behovet for en matkastelov, og kommet til at behovet ikke er der.

Ikke behov for matkastelov

Det kommer ikke noe forslag til en norsk matkastelov med det første. En utredning slår fast at dagligvarekjedene allerede gjør mye, og at en lov kan virke mot sin hensikt.

Publisert Sist oppdatert

Landbruks- og matdepartementet har utredet behovet for en matkastelov på oppdrag fra Stortinget, og konkluderer med at behovet ikke er til stede.

Det var i oktober i fjor at Kristelig Folkeparti fremmet et forslag om å utrede en matkastelov. KrF var inspirert av matkasteloven som ble innført i Frankrike tidligere samme år, som forbyr dagligvarebutikker å kaste spiselig mat. I stedet skal slike matvarer fortrinnsvis gis bort til trengende gjennom veldedige organiasjoner. Bransjen selv har hele tiden argumentert for frivillige ordninger, og kan blant mye annet vise til at det var den som tok initiativet til Matsentralen, som nå finnes på flere steder i landet.

Matsvinnet har blitt redusert med 12 prosent i perioden frå 2010 til 2015

Bransjen allerede godt i gang

Matsvinn er en stor utfordring globalt. En tredel av all mat som produseres i verden blir ødelagt eller kastet. Bare i Norge kaster en gjennomsnittlig norsk forbruker 42 kilo mat som kunne vært spist hvert år. Matsvinn i hele matkjeden utgjør imidlerid «bare» 68 kilo per år. Det viser at brorparten av kastingen skjer hjemme hos forbrukerne.

I Landbruks- og matdepartementet utredning slås det fast at arbeidet med å forebygge og redusere matsvinn har hatt positive effekter, og matsvinnet har blitt redusert med 12 prosent i perioden frå 2010 til 2015.

Fem departementer og 12 bransjeorganisasjoner som samlet representerer hele verdikjeden for mat undertegnet i juni i år en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 prosent innen 2030. Det viktigste argumentet for at det ikke er behov for en matkastelov nå, er ifølge utrederne at denne bransjeavtalen mellom myndighetene og matbransjen må få tid til å virke. Avtalen ble signert så sent som i juni 2017, og man vet derfor ennå ikke om den kommer til å føre til reduksjon av matsvinnet så mye som ønskelig.

Ifølge utredningen er det imidlertid mye som taler for at en bransjeavtale vil være effektiv for å oppnå målet og at det på nåværende tidspunkt derfor ikke er nødvendig å innføre en matkastelov.

I utredningen heter det videre at «det er en tydelig vilje i matbransjen til å redusere matsvinnet. Bransjeavtalen innebærer et vidt samarbeid mellom partene i hele verdikjeden for mat. Det blir vurdert at en slik helhetlig tilnærming vil være effektivt for å redusere det totale matsvinnet. En matkastelov rettet mot matindustrien og dagligvarehandelen vil bare omfatte cirka 1/3 av matsvinnet, mens forbrukerne, som ikke vil være omfattet av en slik lov, står for de øvrige 2/3 av matsvinnet. Derfor er det viktigere å satse på det pågående arbeidet mot matsvinn som favner hele verdikjeden, inkludert forbrukerne, fremfor å fokusere på den delen av verdikjeden som står for den minste delen av matsvinnet gjennom en matkastelov».

Landbruks- og matdepartementet påpeker også at dersom det settes inn lovpålegg overfor deler av verdikjeden, løper man den risiko at det kan forskyve matsvinn forover eller bakover i verdikjeden.

Resultatet ville bare blitt at maten ble kastet hjemme hos kundene i stedet

Coop enig med lovutredere

Foto FORNØYD: En slik lov ville ført til at vi hadde måttet prise ned varene tidligere enn vi gjør i dag, sier Bjørn Takle Friis i Coop.

Coop Norges kommunikasjonsdirektør mener utrederne har kommet til en god konklusjon.

– Helt enig. En slik lov ville ført til at vi hadde måttet prise ned varene tidligere enn vi gjør i dag. Vi vet at folk kjøper mer når det er billig, og resultatet ville bare blitt at maten ble kastet hjemme hos kundene i stedet, sier Bjørn Takle Friis til Dagligvarehandelen.

– Vi har en egeninteresse av å redusere svinnet, og har innført en nullvisjon når det gjelder matkasting. Det har både en stor miljømessig og økonomisk oppside, og derfor jobber vi systematisk med svinnreduksjon. Vi har allerede kommet veldig langt, og ser stor forskjell i svinnet siden vi startet arbeidet mot null svinn for halvannet år siden, sier Takle Friis, som fastslår at det er i butikk slaget står.

– Vi må bli flinkere til å oppfordre folk til å velge produktene som ikke har lengst holdbarhet. Mange varer smaker jo like godt, og noen ganger bedre, enn de ferskeste varene, sier Takle Friis.

– Dere har også fått god fart i diskene med mat med kort holdbarhet?

– Der går det unna så det holder. Det er viktig at det gjøres på en fin måte, at varene er pent presentert og at det ikke bare ser ut som en oppsamlingsdisk. Det har blitt «en greie», og det er mange kunder som oppsøker nedprisingsdiskene. Det fine er at disse diskene øker bevisstheten rundt matkasting både hos de butikkansatte og kundene, sier kommunikasjonsdirektøren.

Powered by Labrador CMS