Samfunn

– Masseovervåking «ved landegrensen» blir en gigantisk håv som samler all slags datatrafikk til og fra uskyldige norske borgere, skriver konserndirektør i SINTEF Morten Dalsmo.

– Massiv dataavlytting vil svekke personvernet og kan true digitaliseringen

Konserndirektør i SINTEF Digital Morten Dalsmo er skeptisk til forsvarsutvalget som nå går inn for masseovervåking av all datatrafikk ut og inn av landet.

Publisert Sist oppdatert

I august i fjor mottok forsvarsminister Ine Eriksen Søreide rapport om digitalt grenseforsvar fra Lysne II-utvalget.

Forsvarsdepartementet nedsatte i februar 2016 et utvalg (Lysne II) for å svare på om Norge burde innføre masseovervåkning som et våpen mot cyberangrep og terror.

Svaret ble et klart «ja».

Utvalget har vært ledet av professor Olav Lysne, og har bestått av medlemmer med særskilt relevant kompetanse.

Formålet med utvalget har vært å få en uavhengig ekspertvurdering særlig knyttet til etterretningsfaglig behov og rettslige og teknologiske rammer ved en slik type tilgang til digital informasjon, skrev regjeringen på sine nettsider.

Overvåker uskyldige

Morten Dalsmo skriver på Gemini.no at fordelene ved systemet digitalt grenseforsvar ikke oppveier for ulempene.

«Masseovervåking «ved landegrensen» blir en gigantisk håv som samler all slags datatrafikk til og fra uskyldige norske borgere», skriver han.

Nordmenn sender nemlig daglig store mengder data til utlandet gjennom bruk av sosiale medier, meldingstjenester, nettbetaling, og ikke minst skytjenester for datalagring.

Samtidig har håven store hull for de med onde hensikter som i tillegg er digitalt kompetente. Det vil derfor være fullt mulig å omgå DGF for den som virkelig ønsker det.

– Da må det være lov å spørre: Er vi villige til å gi avkall på personvern for å få til en overvåking som uansett ikke gjør det mulig å oppdage og avverge alle mulige angrep? spør Dalsmo.

Det skisserte systemet har en nedkjølingseffekt, som utvalget selv påpeker: det vil si at folks atferdsmønster endres.

Dalsmo mener at vi risikerer at helt legitime tjenester unngås fordi brukerne ikke ønsker å bli overvåket.

«I så fall trues digitaliseringen av samfunnet og de tilhørende effektivitetsgevinstene», skriver han.

Han tror at et digitalt klasseskille kan oppstå, mellom de som klarer å omgå statlig overvåking og de som ikke gjør det.

Trygget vs. frihet

SINTEF-forskerne påpeker at de forstår at E-tjenesten har behov for å identifisere fiendtlig datatrafikk, i tråd med tjenestens mål.

Ikke minst fordi vi lever i en tid der rykter sier at russiske hackere prøvde å påvirke presidentvalgkampen i USA.

I slutten av desember i fjor innførte president Obama en rekke diplomatiske og økonomiske reaksjoner mot Russland som følge av den angivelige hackingen.

Men det er her det må spørres: Blir gevinsten av det foreslåtte systemet stor nok til å hellige middelet?

Utvalget påpeker at noen land har avverget angrep takket være digital overvåking.

Men utviklingen av krypteringsteknologier har i ettertid gitt angripere så store muligheter til å skjule budskap bak «uknekkbare» koder, at suksesshistoriene raskt mister sin relevans.

Rapporten til Lysne II-utvalget er på høring, til 6. januar. Midt i høringsinnspurten avsa EU-domstolen 21. desember en dom som stenger døren for generell lagring av borgernes trafikk- og lokasjonsdata.

Søker du svar på spesifikke spørsmål om ledelse?

I vårt nye lederbibliotek finner du ekspertrådene, fagartiklene og verktøyene som hjelper deg som leder.

Powered by Labrador CMS