Samfunn

Formelle hindre gjør det vanskelig for Storbritannias statsminister Theresa May å få på plass egne brexitløsninger med Norge.

May må finne omvei til avtale med Norge

Britene vil gi nordmenn samme rettigheter som EU-borgere etter brexit. Spørsmålet er bare om de i det hele tatt har lov til å inngå en slik avtale med Norge.

Publisert Sist oppdatert

EU og Storbritannia holder denne uka runde to i de formelle forhandlingene om britenes uttreden av unionen.

I forkant av samtalene har Storbritannias statsminister Theresa May kommet med viktige avklaringer, også i spørsmål som angår Norge. Hun har bekreftet at Storbritannia går ut av EØS. Og hun har gjort det klart at nordmenn i Storbritannia bør få samme rettigheter etter brexit som EU-borgere.

Problemet er bare at britene i utgangspunktet ikke har lov til å forhandle med Norge så lenge de fortsatt er med i EU.

Forbud i traktatene

Det er EUs traktater som forhindrer en egen avtale mellom Storbritannia og Norge.

EU har fra før gjort det krystallklart at britene ikke får lov til å undertegne handelsavtaler med andre land før etter at de er gått ut av EU. På norsk side er det en klar oppfatning om at dette forbudet også gjelder en eventuell avtale om rettighetene til nordmenn i Storbritannia og briter i Norge.

Uformelle samtaler er derimot tillatt. Og den muligheten vil Norge benytte seg av, bekrefter europaminister Frank Bakke-Jensen (H).

– Jeg har tatt initiativ til å få i stand et møte med britene om dette i nær framtid. Vår ambassade i London har hatt møter med ansvarlige departementer der, sier han.

Må finne omvei

I forhandlingene i Brussel denne uka har et eget forhandlingsutvalg fordypet seg i spørsmålet om hvilke rettigheter som skal gjelde for EU-borgere i Storbritannia og briter i andre EU-land.

May har sagt at hun venter at det tilbudet britene har lagt fram for EU, vil bli utvidet «på gjensidig basis» til statsborgere fra de fire EFTA-landene Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

Men EFTA-landene er ikke part i forhandlingene i Brussel, og EUs forhandlere har heller ikke mandat til å forhandle på vegne av dem.

Storbritannia må derfor finne en omvei som gjør det mulig å utvide tilbudet til EFTA-landene, uten å bryte EUs regelverk.

Flere muligheter

Eksperter ser flere veier til målet. Én mulighet er at Storbritannia forblir medlem i det indre marked i en overgangsperiode etter at landet er gått ut av EU. En slik overgangsordning kan i beste fall sikre rettighetene til nordmenn og briter mens Storbritannia forhandler med Norge og EFTA om en egen avtale.

En annen mulighet er at EU kan gi Storbritannia en spesiell fullmakt til å forhandle med EFTA, påpeker NUPI-forsker Christophe Hillion.

Hillion mener det også kan argumenteres for at den formelle prosedyren for utmelding av EØS-avtalen bør gi Storbritannia rett til å forhandle fram avtaler som også gjelder for de tre EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge.

Kan bruke EØS-avtalen

Samtidig kan avtalen som EU og Storbritannia inngår om borgeres rettigheter, tas inn i EØS-avtalen, mener NUPI-forskeren.

Men en slik løsning vil kun sikre briters rettigheter i Norge, og ikke rettighetene til nordmenn i Storbritannia, ettersom Storbritannia ikke lenger vil være med i EØS.

– For å sikre at også Storbritannia bindes av ordningen som utvides til å gjelde hele EØS, trenger man derfor en tilleggsavtale der Storbritannia formelt forplikter seg til dette, sier Hillion til NTB.

Powered by Labrador CMS