Nei til lærernorm, ja til mindre papirarbeid

I en undersøkelse blant Utdanningsforbundet kommer det frem at én av fire lærere ser for seg å stå i yrket til de kan gå av med alderspensjon. En like stor andel ser for seg å bytte jobb før de skal ta stilling til pensjonering.

En gjennomgang av Statens pensjonskasses (SPK) tall for skoleverket i perioden 2010-2015 viser at dette stemmer godt overens med hva lærere faktisk foretar seg. Av alle lærere som gikk av med pensjon i perioden, gikk 27 prosent av med alderspensjon. Fra år til år har imidlertid andelen som står løpet helt ut økt noe.

På spørsmål om hva som kan holde lærere i jobb lenger, troner «høyere lærertetthet» på toppen. Mindre papirarbeid og høyere lønn er også viktig.

Onsdag behandlet Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen et representantforslag om en nasjonal norm for hvor mange elever en lærer skal ha ansvaret for om gangen. Men flertallet sier nei.

Mer kunnskap

Et samlet skole-Norge har stilt seg bak representantforslaget, fremmet av fremtredende medlemmer i Krf og SV. Det er imidlertid ikke første gang et slikt forslag er lagt på bordet. I kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens svarbrev 4. november 2016 skrives det at regjeringen «vurderer andre tiltak for å styrke arbeidet med tidlig innsats,» noe også KUF-komiteen viser til i sin behandling som ble avsluttet onsdag.

Statsråden har gjentatte ganger sagt at bedre læringsutbytte er regjeringens hovedprioritet. Forskning viser at høyere lærertetthet ikke har direkte sammenheng med bedre læring. Regjeringen vedgår imidlertid at det foreligger for lite forskning og for dårlig kunnskap om temaet, og har derfor startet flere prosjekt, deriblant «LÆREREFFEKT».

Også dette viser komiteen til i sin vurdering, men skriver at «konklusjonene fra dette arbeidet vil imidlertid ikke være klare før prosjektene avsluttes skoleåret 2019–2020.»

I tillegg har regjeringen og samarbeidspartiene kommet til enighet om å tildele kommunene til sammen 1,3 milliarder kroner til ekstra lærere i grunnskolen. Her kan du sjekke hvor mye din kommune fikk, og hvordan pengene ble fordelt i landet.

I komiteens tilrådning fremgår følgende:

Utdanningsforbundet har vært blant aktørene som har jobbet hardest for å få på plass en lærernorm. De har støttet de nye representantforslagene, og mener det skal være «maks 15 elever per lærerårsverk fra 1.–4. trinn og maks 20 elever per lærerårsverk fra 5.–10. trinn på skolenivå.»

Leder i forbundet, Steffen Handal, legger ikke skjul på sin skuffelse over komiteens beslutning.

– Synd at flertallet i KUF-komiteen lot denne muligheten til å skape en bedre skolehverdag for barna gå fra seg.

Men at flere partier tilsynelatende er i tenkeboksen på dette spørsmålet, kan tolkes som skritt i «riktig retning», mener Utdanningsforbundet.

– Vi kommer til å holde trykket oppe for at minstenorm for lærertetthet blir en sak på partienes landsmøter og i valgkampen, sier Handal.

Mindre byråkrati

Komiteens flertall, inkludert Ap, KrF, Sp, V og SV, ber regjeringen om å vektlegge arbeidet med å avbryåkratisere lærerrollen:

«For mye av lærerens tid går med til andre oppgaver enn å følge opp barna og gi god opplæring. Flertallet mener det er behov for å ta et sterkere nasjonalt initiativ enn det regjeringen til nå har gjort for å avbyråkratisere lærerrollen. Flertallet mener det er behov for flere yrkesgrupper i skolen, slik at mer av lærernes tid frigis til undervisning og til å følge opp elevene,» heter det i komiteens innstilling.

Handal mener «dette er lovende».

– Det at flertallet også mener det er behov for flere yrkesgrupper i skolen, slik at mer av lærernes tid frigis til undervisning og til å følge opp elevene, er veldig positivt, sier han.