– Overrasket over SSB-saken

Terje Mørland har vært direktør i NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – siden 2008. Tidligere har han jobbet i Norges forskningsråd og ved Universitetet i Oslo, der han var forskningsdirektør. NOKUT er et forvaltningsorgan på direktoratsnivå underlagt Kunnskapsdepartementet. NOKUT har som oppgave å kontrollere, dokumentere og stimulere til utvikling av kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning, samt å godkjenne og informere om utenlandsk utdanning.

SSB-saken

NOKUT har en lovfestet uavhengig rolle overfor departementet og politikere, og har på den måten en funksjon og rolle som kan sammenlignes med SSB.

NOKUT-direktør Mørland er overrasket over SSB-bråket, og mener det samme ikke kunne ha skjedd «hos ham».

– Jeg kjenner ikke detaljene i SSB-saken, men må si jeg er overasket over at sånne ting kan skje, sier Mørland.

Til forskjell fra SSB har NOKUT et selvstendig styre, som han som direktør rapporterer til. Det er NOKUT-styret som ansetter NOKUT-direktøren og det er de som eventuelt kan gi Mørland fyken dersom han ikke gjør jobben sin. I SSB er det regjeringen via Finansdepartementet som tilsetter direktøren. Og direktøren rapporterer både til styret og direkte til departementet.

– Vi i NOKUT har et uavhengig styre som står mellom departementet og meg. Det tror jeg er en viktig styrke for vår faglige selvstendighet, sier Terje Mørland, som mener ryddig og tydelig organisering er avgjørende for statlige etater. Enten er man direkte underlagt et departement, slik mange direktorater jo er, eller så har man en tydelig og uttalt uavhengighet. Det at NOKUT er faglig uavhengig er ikke til hinder for at vi også kan utføre vanlige direktoratsoppgaver for departementet.

– Vi opplever at det er stor takhøyde i Kunnskapsdepartementet, sier NOKUT-direktøren.

Ikke politisk press

Terje Mørland er klar på at lederrollen for toppbyråkrater har endret seg i løpet av de 9 årene han selv har vært direktorats-direktør. Samfunnets krav om økt synlighet og politikernes økende behov for faglige råd i et stadig mer komplisert politisk landskap er én klar tendens, ifølge Mørland.

Men han føler ikke at han har opplevd mer politisk press av den grunn.

– Jeg har ikke opplevd direkte politisk press. Men det er klart det kan oppstå spenninger når man gir råd i offentligheten som departementet og politisk ledelse velger å ikke følge.

– Men det er jo politikernes privilegium. Vi må ha respekt for at regjeringen tar beslutninger og har det overordnede ansvaret. Vi skal gi gode faktabaserte råd, men har ikke noe krav på å bli hørt, sier Mørland.

«Naiv effektiviseringstro»

Også i NOKUT har de fått med seg regjeringens effektiviseringsiver. Når det gjelder de årlige ostehøvelkuttene har ikke Mørland & co merket så veldig mye til dem foreløpig. Årsaken til det er at de stadig har fått nye oppgaver, som det ofte har fulgt nye penger med.

– Men vi vil nok også merke dette mer på kroppen etter hvert, sier NOKUT-direktøren, som like vel mener enkelte sider ved effektiviseringsbølgen som slår inn over landet kan virke noe utopisk.

I kunnskapssektoren har nemlig sammenslåinger vært et mantra i mange år. Universiteter, forskningsinstitusjoner og offentlige etater blir slått sammen i stor skala. Det er strenge krav til effektivisering i hele sektoren.

– Dette er det ikke noe galt med i utgangspunktet. Men jeg mener det er naivt å tro at større organisasjoner automatisk blir mye mer effektive. Det er vel snarere omvendt i mange tilfeller. I alle fall de første årene etter en sammenslåing, sier Terje Mørland.

– Å få til nødvendig effektivisering i kunnskapssektoren på denne måten, vil derfor bli krevende, sier han.

– Konsekvensen av denne utviklingen vil nok være at vi vil se ganske kraftige endringer av topplederrollen i statsforvaltningen, spår Terje Mørland.