Samfunn

Om noen korte uker starter skolen igjen for både gamle og helt ferske elever. Mange rektorer ønsker at flere foreldre engasjerer seg i skolen – å kjempe kun for eget barn er ikke nok, er budskapet i en ny rektorundersøkelse.

Rektorer savner dugnadsånd blant foreldre

Åtte av ti rektorer har opplevd at foreldre setter behovene til eget barn foran fellesskapet på skolen, viser en ny undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

250 av landets rektorer har deltatt i undersøkelsen om samarbeidet mellom skole og hjem, som Skolelederforbundet har gjennomført.

– Et viktig budskap fra rektorene er at foreldre også må bry seg om fellesskapet, ikke bare egne barn, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl til NTB.

Hele åtte av ti rektorer savner også et større engasjement blant foreldrene i skole-hjem-samarbeidet.

– Det er en dugnadsoppgave å gi barn og unge et godt oppvekst- og opplæringstilbud, og i undersøkelsen kommer det fram at rektorene opplever at dugnadsånden blant foreldrene ikke lenger er så sterk som den en gang var, sier Dahl.

Uten tanke på medelever

Skolelederforbundet har hørt ulike eksempler på hvordan foreldre fokuserer på eget barn uten å tenke på hvilke konsekvenser det kan få for de andre elevene.

– Det kan for eksempel handle om foreldre med god økonomi som mener man kan legge opp til foreldrebetaling på ulike aktiviteter, uten tanke på at det kan føre til problemer for de barna som kommer fra en familie som sliter økonomisk. Det kan også dreie seg om situasjoner der foreldre mener at rektor bør «gjøre noe drastisk» med elever de opplever som problematiske i en klasse, sier Dahl.

– Det er selvsagt naturlig at engasjementet knytter seg til ens eget barns ve og vel på skolen. Samtidig er det viktig å forstå at skolen må tenke helhetlig, og at hensyn til det enkelte barns spesielle behov må veies opp mot klassens og fellesskapets behov. En rektor har plikt til å gi alle barna på skolen et likeverdig tilbud, sier Dahl.

Viker unna FAU

Undersøkelsen viser at rektorene særlig ønsker seg mer deltakelse i de formelle samarbeidsorganene på skolen, som foreldrearbeidsutvalg (FAU) og skolemiljøutvalg. Ni av ti rektorer mener disse er avgjørende for å skape et godt skolemiljø. Samtidig opplever over halvparten at det er vanskelig å få foreldre til å bidra.

– Det er bekymringsfullt at foreldrenes engasjement ikke i større grad kommer til uttrykk i de formelle rådsorganene. Det er her skolen kan legge til rette for gode demokratiske prosesser og konstruktivt samarbeid til beste både for den enkelte elev og fellesskapet, sier Dahl.

Ifølge forbundslederen kan en årsak være at foreldrene opplever det mer krevende enn tidligere å sitte i skolens råd og utvalg.

– Lovverket har blitt strammet inn, og det har blitt mer oppmerksomhet rundt rettigheter, plikter, lovverk og forskrifter. Det kan kanskje skremme noen foreldre fra å ta på seg ansvaret, sier Dahl.

Bedre retningslinjer

Skolelederforbundet mener skoleeierne må komme på banen og sørge for bedre retningslinjer for opplæring av foreldrene. I dag kan det synes som om dette er for vilkårlig fra skole til skole, kanskje spesielt når det gjelder rolleforståelse og avklaring av gjensidige forventninger, ifølge Dahl.

Hennes beste råd for å sikre et godt skole-hjem-samarbeid er å bygge tillit fra dag én. Det er avgjørende at begge parter tillegger hverandre gode intensjoner.

– Vi vil alle barna det beste, men det er viktig å forstå at vi har litt ulike roller i samarbeidet, sier Solveig Hvidsten Dahl.

Powered by Labrador CMS