Samfunn
Riksadvokaten mener straffenivået på noen områder kan ha blitt for høyt
Det har vært riktig å skjerpe straffene, men det kan stilles spørsmål om straffenivået er blitt for høyt på noen områder, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.
Mens antall fengselsdøgn har økt med 70 prosent de siste årene, har det vært en nedgang på 15 prosent i antall dommer som er sendt til kriminalomsorgen. Ifølge Statistisk sentralbyrå falt dessuten antall anmeldte lovbrudd med 16 prosent fra 2006 til 2016.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier til Rett24 at han mener straffenivået nå er tilstrekkelig høyt.
– På noen områder er det derimot etter mitt syn spørsmål om man har gått noe for langt, sier Busch som har jobbet for å heve straffene på flere områder, som drap, overgrep mot barn, voldtekt, blind gatevold og gjentatt vinningskriminalitet.
– For eksempel er fire års normalstraff for såkalte sovevoldtekter svært strengt, uten at jeg på noen måte skal nedtone alvoret ved denne typen overgrep. Sammenlignet med visse andre typer lovbrudd, som for eksempel en sak i Høyesterett i 2016 der straffen for menneskehandel og prostitusjon var bare ett år og seks måneder mer, synes det å være en viss ubalanse, sier riksadvokaten.
– Verdien av en human og moderat strafferettspleie kan vanskelig overvurderes. Straffeskjerpelser skal være meget godt begrunnet, både behovet og forventet effekt må vurderes, sier Busch.
Marius Dietrichson, lederen Forsvarergruppen i Advokatforeningen, mener tallene viser at straffeskjerpelsene har vært unødvendige. Han tror ikke at strengere straffer har redusert kriminaliteten, og viser til at antall lovbrudd går ned i både Oslo, Norge og hele den vestlige verden.
– Tendensen er klar i alle land, også i de land hvor straffene, i motsetning til i Norge, er gått ned eller blitt stående i bero. De stadige straffeskjerpelsene er et særnorsk fenomen, sier Dietrichson, som tror politikken bygger på grunnleggende misforståelser om at kriminaliteten går opp og at folk flest ønsker strengere straffer.
