Samfunn
Sosialdemokrater samles i bånn etter europeisk annus horribilis
Kollapsen er selvforskyldt, sier den danske partiveteranen Mogens Lykketoft.
Etter en politisk vår som har handlet mest om populistenes fremgang - og foreløpige pause i Frankrike og Nederland, har historien om mange av de sosialdemokratiske partienes lave oppslutning unngått medienes aller skarpeste søkelys.
Men status i 2017 er at de er nær et historisk bunnivå. Sosialistene i Frankrike falt fra over 20 prosent oppslutning til rundt 5, og i Nederland mistet Partij van de Arbeid 29 setet i parlamentet. Martin Schulz lovende start i Tyskland har så langt gått på noen lokalpolitiske smeller (noen sier banesår). Og meningsmålinger peker på at Labour i Storbritannia kan gjøre sitt dårligste valg i manns minne.
Til historien hører det med at i både Frankrike og Nederland har det vokst frem en ny type politiker, som retorisk ligger nær det sosialdemokratiske tankegodset om sosial rettferdighet, men som har en ny og ofte internasjonalt orientert bevegelse i ryggen og uten de samme bindingene til fagbevegelsen som arbeiderpartiene - Emmanuel Macron og En Marche i Frankrike og Jesse Klaver og De grønne i Nederland.
Riktignok peker meningsmålinger på at Arbeiderpartiet kan gjøre et relativt solid valg i Norge til høsten, og Sosialdemokratene ligger ikke dårlig an i Danmark heller, og i Sverige har de regjeringen. Men totalt sett er vi inne i den minste sosialdemokratiske perioden i Europa på mange tiår.
Mens det på nittitallet var sosialdemokrater som regjerte i flertallet av europeiske land - og personligheter som Göran Persson, Tony Blair, Gro Harlem Brundtland og Gerhard Schröder satte sine preg på samfunnsutviklingen, er det sosialdemokrater i bare en av fire regjeringer i dag.
Og ikke alle disse sosialdemokratiske kjempene har fått det beste ettermælet. Blair, som er i ferd med å gjøre et slags politisk comeback i Storbritannia, var svært upopulær da han forlot 10 Downing Street. Og både han Brundtland og Schröder har blitt kritisert for de svært godt betalte engasjementene de senere tok på seg.
Vil kjempe mot ulikhet
Nå går to veteraner i danske Sosialdemokratene ut og sier at de frykter for hva en sosialdemokratisk kollaps i Europa kan bety. I et intervju med Ugebrevet A4 sier Ritt Bjerregaard og Mogens Lykketoft at de tror det vil føre til større økonomisk ulikhet.
– I dag er det mindre kamp for å minske ulikheten rundt om i Europa. Man finner seg i en større ulikhet, og det er større tillit til at markedet kan regulere alt. Det blir sosialdemokratiet straffet for, sier Bjerregaard til Ugebrevet.
Lykketoft mener velgerflukten er selvforskyldt.
– Fellesnevneren i de land hvor partiet går voldsomt tilbake, er at folk er bekymret, redde og utilfredse med det politiske establishment og de partier som har regjert mest over tid. Og med gode grunner, sier han.
Lykketoft mener vanskeligstilte har fått flere bekymringer i en tid hvor partiet hans burde gjøre ting bedre for disse gruppene. Han mener oppskriften for å løfte de sosialdemokratiske partiene er å bli grønnere og mer internasjonalt rettet - samtidig som man sørger for å løfte fanen for mindre ulikhet og det han omtaler som «ordentlig integrasjon og sikkerhet for de som kommer inn over grensene».
