Unge følger foreldrene, men mener de velger selv

Barn og unge sier at det er egne interesser og evner som er avgjørende for deres fremtidsplaner. De aller fleste opplever ikke foreldrenes yrke eller utdanning som viktig i denne sammenhengen. Det framgår av en landsrepresentativ undersøkelse fra Sentio på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Unge i alderen 15 til 23 år uttaler seg om hva slags bakgrunn de kommer fra, hvilke valg de vil ta for utdanning og arbeid og hvorfor.

– Undersøkelsen bekrefter det vi har sett i Oppvekstrapporten og annen forskning: Unge som vokser opp med dårlig råd og i familier der foreldre har lavere utdanning, har lavere ambisjoner. De velger ofte samme utdanningsnivå som sine foreldre. Barn som vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt har økt risiko for å oppleve fattigdom, og å selv få lav inntekt som voksen. Det er ikke overraskende, men vi skulle gjerne sett det annerledes, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til NTB.

Tror de velger selv

Det mer overraskende er at de unge selv opplever at det er deres egne interesser og evner som påvirker utdanningsvalget mest. Forskning viser at det er foreldrenes sosioøkonomiske status som i aller størst grad påvirker barnas fremtid. Når de unges valg i Sentio-undersøkelsen sammenstilles med foreldrenes utdanningsnivå eller utdanningsnivået i nabolaget, kommer det fram at mange følger farge.

– Undersøkelsen indikerer at unge kanskje ikke er klar over hvor stor rolle foreldrenes utdanningsnivå spiller inn for eget valg, og at man også preges av nærmiljøet sitt, sier Trommald.

Hun minner om at det blir stadig høyere krav til kompetanse på arbeidsmarkedet og antall jobber for ufaglærte eller utdannede blir stadig færre.

Foto

Ungdom som ikke vil ta høyere utdanning oppgir blant annet ønske om å komme fort i arbeid som en hovedårsak. Men mulighetene for jobb blir stadig mindre med lavere utdanningsnivå, og risikoen for å havne under eller på vippen av fattigdomsgrensa øker. (Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB scanpix)

– Likevel planlegger hele 21 prosent av guttene bare videregående skole, og mange faller fra allerede der, sier Trommald.

Blant gutter med foreldre med lavere utdanning sier 38 prosent at de planlegger utdanning på grunnskolenivå eller vidergåendenivå, mens 13 prosent av jentene sier det samme.

USA-nivå

Resultatet av at barn gjør som sine foreldre, er lav sosial mobilitet, det vil si at få bryter med mønsteret de er født inn i. Mens verden og kravene til utdanning utvikler seg, kan befolkningen blir stående på stedet hvil. En studie i Oppvekstrapporten 2017 påpeker at en slik sementering av utdanningsulikheter kan gi ytterligere forskjeller i framtiden og true omstillingsmulighetene i norsk økonomi.

– Vi i Bufdir tenker at det er viktig å rette innsatsen mot dem som trenger det mest, de som er umotiverte, skolelei og tror de vil få jobb uten kompetanse, sier Trommald.

Geografisk sett er de størst forskjellene mellom Oslo, der 90 prosent av de unge planlegger høyere utdanning, og landsbygda, der tilsvarende tall er 66 prosent.

– De geografiske forskjellene er tankevekkende og bekymringsfulle. Med en utdanning i bunn vil man ha flere bein å stå på, flere muligheter og evne til omstilling. Det vil gi større trygghet i en tid der ting endrer seg svært raskt, sier Trommald.