Annonse
Norske ungdommer føler ikke at sosial og økonomisk bakgrunn styrer utdanningsvalget så mye som det faktisk gjør. Men vokser du opp med foreldre med høy utdanning, i et nabolag med god råd og venner som skal studere, er sjansen for at du gjør det samme svært høy. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix

Utdanning​Unge følger foreldrene, men mener de velger selv

Barn og unge sier at det er egne interesser og evner som er avgjørende for deres fremtidsplaner. De aller fleste opplever ikke foreldrenes yrke eller utdanning som viktig i denne sammenhengen. Det framgår av en landsrepresentativ undersøkelse fra Sentio på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Unge i alderen 15 til 23 år uttaler seg om hva slags bakgrunn de kommer fra, hvilke valg de vil ta for utdanning og arbeid og hvorfor.

Lese resten?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Utdanning: Bakgrunn og fremtid

  • Blant unge mellom 15 og 23 år planlegger 1 prosent å ta bare grunnskoleutdanning, 14 prosent videregående skole, mens 78 prosent vil ta universitets- eller høyskoleutdanning.

  • Langt flere gutter enn jenter vil nøye seg med lavere utdanning: 23 prosent av guttene versus 7 prosent av jentene.

  • Unge sier at de i svært stor grad påvirkes av egne interesser og egne evner.

  • Foreldrenes utdanningsnivå mener de har påvirket dem i svært liten grad.

  • Forskningen derimot viser at foreldrenes utdanning/yrke (sosioøkonomisk status) er faktoren som i aller størst grad påvirker barnas fremtid.

  • Andelen som velger høyere utdanning øker jo mer urbant man bor, når foreldrene har høyere utdanning, når det er store likheter i vennegjengen og dessuten hvis man kommer fra nabolag med høyt utdanningsnivå og god råd.

  • Hovedårsakene når unge kun velger ungdomsskole, er at de er lei skolen og vil jobbe i stedet.

  • For dem som sikter seg inn mot på videregående nivå, er den viktigste faktoren at de mener det er tilstrekkelig for yrket de ønsker.

  • Når de velger videregående nivå, er guttene i noen grad påvirket av hva venner velger og opptatt av å unngå studielån. Jenter bryr seg ikke om noe av dette.

  • Når de velger høyere utdanning er jenter mer enn gutter drevet av ønsket om å ha muligheter i jobbmarkedet, mens gutter er mer opptatt av muligheter for høy lønn enn jenter er.

(Kilder: Sentio på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

 

Annonse

Utdanning: Bakgrunn og fremtid

  • Blant unge mellom 15 og 23 år planlegger 1 prosent å ta bare grunnskoleutdanning, 14 prosent videregående skole, mens 78 prosent vil ta universitets- eller høyskoleutdanning.

  • Langt flere gutter enn jenter vil nøye seg med lavere utdanning: 23 prosent av guttene versus 7 prosent av jentene.

  • Unge sier at de i svært stor grad påvirkes av egne interesser og egne evner.

  • Foreldrenes utdanningsnivå mener de har påvirket dem i svært liten grad.

  • Forskningen derimot viser at foreldrenes utdanning/yrke (sosioøkonomisk status) er faktoren som i aller størst grad påvirker barnas fremtid.

  • Andelen som velger høyere utdanning øker jo mer urbant man bor, når foreldrene har høyere utdanning, når det er store likheter i vennegjengen og dessuten hvis man kommer fra nabolag med høyt utdanningsnivå og god råd.

  • Hovedårsakene når unge kun velger ungdomsskole, er at de er lei skolen og vil jobbe i stedet.

  • For dem som sikter seg inn mot på videregående nivå, er den viktigste faktoren at de mener det er tilstrekkelig for yrket de ønsker.

  • Når de velger videregående nivå, er guttene i noen grad påvirket av hva venner velger og opptatt av å unngå studielån. Jenter bryr seg ikke om noe av dette.

  • Når de velger høyere utdanning er jenter mer enn gutter drevet av ønsket om å ha muligheter i jobbmarkedet, mens gutter er mer opptatt av muligheter for høy lønn enn jenter er.

(Kilder: Sentio på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

 

Annonse