Samfunn

STERK MANN VIL BLI STERKERE: For Recep Tayyip Erdogan, er den kommende folkeavstemningen mor til alle valgkamper. Konflikten med Nederland og flere andre EU-land den siste uken viser hvor mye som står på spill.

Urolig vår på Balkan

Tyrkia er ikke eneste Balkan-land som skal avholde valg denne våren. Både i Albania, Bulgaria, Serbia og Makedonia skal innbyggerne til urnene. I Europas urolige hjørne er konfliktnivået oppadstigende.

Publisert Sist oppdatert

På Balkan går man nå inn i en vår med sterke politiske følelser. I mange land på Balkan er både parlaments- og presidentvalg blitt annonsert, mens Tyrkia vil gjennomføre sin konstitusjonelle folkeavstemning.

Ved inngangen til våren, og i sann Balkan-stil, er den nasjonalistiske retorikken og konfliktnivået økende.

Etter Andre verdenskrig har valg i de fleste europeiske land ikke hatt noe særlig mer enn innenlandsk betydning. Det kan selvsagt ha stått mye på spill internt, men valgene har ikke endret et lands demokratiske status eller påvirket nabolandene i nevneverdig grad.

Balkan

Balkan er imidlertid et geografisk område med en lang og rik historie tuftet på motsetninger og konflikt.

Mange av landene på Balkan ble i sin tid tvunget inn under et kommunistregime. Og etter Sovjetunionens fall, har mange av landene kun hatt noen få tiår på seg for å venne seg til demokrati etter vesteuropeisk modell.

Friksjoner og spenninger mellom etniske grupper er fortsatt kokepunktet en rekke steder, mens nasjonalistiske stridsspørsmål er glemt eller ennå ikke fullt ut løst.

Konflikter i hjørnet av Europa har lenge vist seg å komme uventet, raskt, og de har hatt det med å spre seg

Flere «avgjørende valg»

På Balkan er det derfor alltid en bekymring for at et valgresultat, eller en ny leder kan bli starten på en generell destabilisering i et område som er mye større enn ett enkelt land.

Det er uten tvil Tyrkia det internasjonale samfunnet foreløpig fokuserer skarpest på av alle Balkan-valgene. Den konstitusjonelle folkeavstemningen går av stabelen 16. april, og resultatet vil bestemme fremtiden for president Recep Tayyip Erdoğan.

I Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (FYROM – «the former Yugoslav Republic of Macedonia») er den politiske ustabiliteten på sitt høysete på mange år. Dette er et land med sterke underliggende etniske spenninger.

I Albania er det allerede i gang en tøff valgkamp, der kampen står

mellom grupper som flørter åpenlyst med kriminelle aktiviteter som sprer sin innflytelse over hele Sentral-Europa.

Og i Bulgaria prøver en ekstremt presset statsminister Boyko Borisov å stå opp mot økende motstand fra sosialistene i en valgkamp som vil bli alt annet enn «rolig og verdig».

Alle valgkampesr mor

Foto SEIERSSIKKER: Recep Tayyip Erdogan lader for tiden opp til folkeavstemningen 16. april med skjellsord og høyt konfliktnivå. Det ser ut til å funke bra. (Foto: NTB-scanpix).

For Recep Tayyip Erdogan, er den kommende folkeavstemningen alle valgkampers mor. Konflikten med Nederland og flere andre EU-land den siste uken viser hvor mye som står på spill for Tyrkias sterke mann..

Sier folk i Tyrkia «ja», vil landet vil bli et «presidentstyrt demokrati» og Erdogan selv den absolutte leder.

Skulle utfallet bli et «nei», er det umulig å forutsi hvordan den islamistiske lederen vil reagere.

Tyrkia har startet flere politiske branner over store deler av Europa og i sine naboland – og ikke minst i Tyrkia – og Erdogan er den som administrerer dem alle. Etter hvert som tiden går, har opposisjonen forsøkt å øke innsatsen i det politiske spillet ved å anklage regjeringen for at «nei-velgerne» blir forfulgt og terrorisert. De blir utsatt for vilkårlige arrestasjoner, trusler og det pågår en enorm manipulasjon i mediene – som stort sett kontrolleres av Erdogan og hans folk.

Alt tyder på at spenningene vil stige etter hvert som valgdatoen kommer nærmere. Og som vanlig er det umulig å tenke på Tyrkia uten frykt for den alltid tilstedeværende muligheten for terrorangrep.

Makedonia og Albania

Hele regionen rundt Tyrkia kan ikke holde seg rolig til etter folkeavstemningen, og i Tyrkias mange nabolag ser vi nå et gryende og voksende politisk konfliktnivå.

FYROM har ennå ikke kommet over den politiske krisen som startet etter valget i desember i fjor. De ulike politiske partiene har fortsatt ikke klart å danne regjering da valget ikke etterlot seg noen klar vinner, og derfor ser det ut til at det kan gå mot nyvalg i april. De viktigste politiske og etniske gruppene av albanere og slavomakedonere er i konstant friksjon – noe som truer den skjøre, og relativt nye staten FYROM i grunnvollene.

Hvorfor FYROM?

Den makedonske navnekonflikten mellom Hellas og Republikken Makedonia kommer fra uenighet mellom de to statene over bruken av navnet Makedonia. Hellas motsetter seg at Republikken Makedonia benytter «Makedonia» i landets navn uten en geografisk presisering, da Hellas har en provins med navnet Makedonia. Uenigheten har eskalert til de høyeste internasjonale nivåer for internasjonal megling med flere forsøk på å få en løsning, blant annet fra FN.

Den midlertidige betegnelsen «the former Yugoslav Republic of Macedonia» – FYROM (norsk: «Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia») benyttes av stater som ikke anerkjenner navnet Republikken Makedonia. Grunnet konflikten om navnet blir Republikken Makedonias søknad om medlemskap i forsvarsorganisasjonen NATO blokkert av Hellas.

I Albania har man allerede utvidet kampanjeperioden for valget som, hvis alt går som forventet er planlagt til 18. Juni. Opposisjonen overbevist om at resultatet av valget allerede er rigget, og arrangerer stadige demonstrasjoner i hovedstaden Tirana og andre større byer, der de ber om at regjeringen til Eddie Rama å gå av og at valget fremskyndes. Opposisjonen anklager byråkrater, statsråder og statsministeren selv for åpenbar korrupsjon, og at myndighetene regelrett beskytter narkotikalangere, og dermed legges alt til rette for en svært rotete og muligens voldelig valgkamp. Opposisjonen har uttalt at den vil «ta til gatene» hver dag helt til regjeringen trekker seg, og at de ikke vil delta i valget eller andre «parlamentariske prosedyrer».

Foto MAKEDONIA-PLASSEN: I Hovedstaden Skopje heter det største torget Makedonia-plassen – her er det ingen som sier «the former Yugoslav Republic of Macedonia». (Foto: Dreamstime).

Serbia og Kosovo

I Serbia, skal innbyggerne velge en ny president i april. Og i Kosovo forventes det at det nydannede landet vil bli tvunget til å holde sitt eget valg i løpet av våren, da medlemmer av partiet UCK som nå er i regjering, vil bli brakt til Haag-domstolen etter anklager for krigsforbrytelser.

Toget ble malt med serbiske flagg og med graffiti der det sto 'Kosovo er serbisk' på tjue språk

Det er en lei tradisjon at når valg finner sted i Serbia og så viser nasjonalismen i det albanske Kosovo et skremmende ansikt. Den nasjonalistiske retorikken øker, diskusjonene mellom de to landene låser seg, og frykten for volelige episoder er stifende.

I januar 2017 forlot et tog Beograd med kurs mot det nordlige Kosovo i et forsøk på å re-starte jernbaneforbindelse mellom de to landene for første gang siden 1999, da NATO bombet Serbia. Toget ble malt med serbiske flagg og med graffiti der det sto «Kosovo er serbisk» på tjue språk.

Toget slapp ikke inn i Kosovo, og det måtte noen runder med inngripen fra det internasjonale samfunnet for å roe de stigende fiendtlighetene mellom de to landene.

Det er sikkert at presidentvalget i Serbia vil føre til en omstokking av den politiske situasjonen i landet. Den nåværende statsministeren, Aleksandar Vučić, har allerede uttalt at han vil stille som kandidat til presidentembetet, og er stor favoritt. Hvem som vil etterfølge ham som statsminister er usikkert.

Bulgaria først ut

Det første forventede valg på Balkan skjer i Bulgaria allerede 26. mars. De kommer raskere enn planlagt etter at statsminister Boyko Borisov og hans regjering trakk seg etter deres partis kandidat tapte presidentvalget i fjor høst. Målingene viser Borisovs sentrum/høyre-parti kjemper et nærmest dødt løp mot en koalisjon med det bulgarske sosialistpartiet ledet av Korneliya Ninova i sentrum.

I ekte Balkan-tradisjon ser innbyggerne stort sett ut til å være likegyldige til det kommende valget, selv om ryktespredningen og beskyldningene nå er i ferd med å ta seg skikkelig opp. Sosialistpartiet har blitt anklaget for å være under innflytelse og beskyttelse av Russland, noe som har gjort at den russiske ambassadøren til Burlgaria gikk ut å sa at: «Russland aldri har blandet seg, og trenger aldri å blande seg i det bulgarske valget».

Ved inngangen til våren, og i sann Balkan-stil, er den nasjonalistiske retorikken og konfliktnivået økende

Våren på Balkan kommer raskt og i år tyder alle værtegn på at den vil bli svært politisk heit.

Konflikter i hjørnet av Europa har lenge vist seg å komme uventet, raskt, og de har hatt det med å spre seg over store deler av kontinentet.

Analytikere kan ikke se bort i fra muligheten for at det ligger mange kompliserte og uforutsigbare dager foran oss på Balkan.

Stemmen fra Athen


Christos Ntatsios er en gresk journalist og skribent. Han har blant annet arbeidet som ansvarlig redaktør for den internasjonale utgaven av nettavisen «ThePressProjeckt» i Athen og som redaktør for intervjuserien «The Voice of Europe». I et tidligere liv har han tillegg livnært seg som akademiker og forretningsmann.

For Dagens Perspektiv skriver Ntatsios artikler, reportasjer og analyser fra Hellas og nabolandene – i et forsøk på å forklare noen av de mange mysteriene fra Europas sørøstlige hjørne.

Powered by Labrador CMS