Samfunn
Flertall på Stortinget for foretaksmodell
Kristelig Folkeparti stiller seg positiv til en utredning om å innføre en foretaksmodell for universitets- og høyskolesektoren.
Det bekrefter utdanningspolitisk talsperson i KrF, Hans Fredrik Grøvan, overfor Dagens Perspektiv.
– KrF er ikke imot at regjeringen utreder muligheten for en foretaksmodell for universitets- og høyskolesektoren, sier Grøvan.
Dermed vil regjeringen få flertall for å vurdere spørsmålet om innføring av en foretaksmodell for universitets- og høyskolesektoren.
Det var Venstre som fikk dette punktet inn i regjeringserklæringen.
Der heter det atregjeringen vil ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.
KrF er ikke imot at regjeringen utreder muligheten for en foretaksmodell
Begrepet foretaksmodell er lenge brukt om organiseringen av sykehussektoren. Helt siden innføringen av foretaksmodellen i 2002 har sykehusene vært underlagt de regionale helseforetakene og avstanden til politisk styring har vært større. Men spørsmålet om helsevesenet og sykehusene har fått mer autonomi gjennom foretaksmodellen er fortsatt gjenstand for debatt.
Les mer om foretaksmodellen:
Fakkeltog og professoropprop
En mulig foretaksmodell for kunnskapssektoren ble også utredet da Kristin Clemet var utdannings- og forskningsminister mellom 2001 og 2005, men forslaget førte den gangen til at forskere gikk fakkeltog mot ideen, mens et eget «professor-opprør» skrev sinte brev til departementet. 4.300 vitenskapelige ansatte på høgskoler og universiteter underskrev på det såkalte professoroppropet i 2003.
De protesterte mot flertallsinnstillingen til den såkalte Ryssedal-utvalget som hadde utredet nye organisasjonsmodeller for universitets- og høyskolesektoren. Utvalget som ble nedsatt av daværende kunnskapsminister Kristin Clemet ble ledet av advokat Anders Ryssdal. De ti medlemmene av utvalget klarte imidlertid ikke å bli enig om en felles innstilling, så sju leverte et flertallsforslag, og de resterende tre et mindretallsforslag.
Det var flertallets innstilling som fikk professorer, forskere og studenter til å se rødt.
Flertallet foreslo blant annet at:
- De statlige universitetene og høgskolene omdannes til selveiende institusjoner. De skulle med andre ord bli et eget rettsobjekt og ikke lenger være en del av statsforvaltningen. Det er dette som i dag omtales som en foretaksmodell.
- Styret blir institusjonens øverste organ. Ansatte og studenter er representert i styret, men flertallet består av eksterne medlemmer.
- Rektor blir institusjonens daglige leder. Rektor blir den øverste faglige og administrative leder, og institusjonens ansikt og representant utad.
- Rektor ansettes av styret, men skal hentes eksternt fra, altså ikke komme fra universitetets egne ansatte.
Mindretallet i utvalget mente at statlige universiteter og høgskoler skulle opprettholdes som forvaltningsorganer og at rektorene skulle velges av og blant institusjonenes ansatte som før.
Det var universitetsdemokratiet motstanderne fryktet skulle forvitre med en ny tilknytningsmodell. Det ville gitt den administrative ledelsen ved de ulike institusjonene mye mer makt enn dersom de vitenskapelige lederne var valgt av de ansatte, ble det sagt – høylytt.
Dessuten mente mange at innstillingen la opp til en klart markedsdrevet modell med økt kommersialisering av forskning og undervisning. Dessuten fryktet mange – særlig studentene – at en eventuell foretaksmodell ville være første steg bort fra gratisprinsippet for høyere utdanning.
Flertallet i utvalget mente derimot bestemt at forslaget om å gjøre universiteter og høyskoler til egne rettssubjekter ville være en beskyttelse mot politisk overstyring.
Til slutt valgte regjeringen å droppe de mest kontroversielle forslagene til Ryssedal-utvalget. Da ny universitetslov ble vedtatt i Stortinget i 2005 var verken ny tilknytningsform eller krav om ansettelse av rektorer en del av loven. Og de statlige universitetene og høyskolene skulle fortsatt være en del av statsforvaltningen.
Tiden er moden
Nå mener altså Venstre – og regjeringen – at tiden er moden til å se på spørsmålet om tilknytningsform på ny.
– Venstre er veldig fornøyd med at vi nå skal sette i gang en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, sier partleder Trine Skei Grande til Dagens Perspektiv.
– Foretaksmodellen er en mulig modell, men man må i studien se på flere. Flere institusjoner står overfor stor store utbyggingsprosjekter og en ny tilknytningsform kan bedre utbyggingsprosessene og ikke minst sikre friere institusjoner, sier Skei Grande.
Utdanningspolitisk talsperson i KrF, Hans Fredrik Grøvan mener mer kunnskap om dette vil være nyttig for å ta beslutninger om eventuelle fremtidige endringer.
– For oss er det viktig at vi har et system som sikrer sektorens autonomi og den akademiske friheten ivaretas, sier Grøvan.
Jobben med å følge opp Venstres ønske om å utrede mulighetene for et frislipp av universitetene og høyskolene gjennom en foretaksmodell er det den ferske statsråden for forskning- og høyere utdanning Iselin Nybø fra Stavanger og Rogaland som får.
